Det Kristne hjem

Barna

BARNAS SANNE VERD

Barna er kjøpt med Kristi blod. — Kristus verdsatte barna så høyt at han døde for dem. Derfor bør vi behandle dem som hans eiendom, kjøpt med hans blod. Med fasthet og tålmodighet bør vi oppdra dem for ham. I kjærlighet og overbærenhet bør vi lede dem på rett vei. Når vi gjør det, vil de bli en stadig kilde til glede for oss, og de vil gå ut og skinne som lys i verden. DKH 216.1

Det minste barnet som elsker og frykter Gud, er større i hans øyne enn det mest talentfulle og lærde menneske, som nekter å ta imot frelsen i Jesus Kristus. Alle unge som overgir seg til Gud, knytter seg på denne måten til ham som er kilden til all visdom og skjønnhet. DKH 216.2

“Himmelriket hører slike til.” — Det lille barnet som tror på Kristus, er like dyrebart i Guds øyne som englene rundt tronen. Barna må ledes til Kristus og oppdras til å bli hans etterfølgere. Foreldrene bør føre dem inn på lydighetens vei, og ikke lære dem å gi etter for appetitten og det som er verdiløst. DKH 216.3

Om vi bare ville lære den leksen Jesus på denne måten forsøkte å innprente i disiplene, ville mange av de vanskeligheter som nå synes uovervinnelige, forsvinne som dugg for solen. “l det samme kom disiplene til Jesus og spurte: Hvem er den største i himmelriket? Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.” DKH 216.4

Gud har betrodd sin eiendom til foreldrene. — Barna blir satt inn i verden av foreldrene. Likevel er det på grunn av Guds skapende makt at de lever, for Gud er livgiveren. Vi må alltid huske at vi ikke har rett til å behandle barna som om de var vår egen eiendom. Det er Gud som har arveretten til dem. Frelsesplanen omfatter like mye dem som oss. De er blitt betrodd til foreldrene for at de skal oppdra dem etter Herrens vilje og lære dem opp til å utføre sin gjerning både her og i evigheten. DKH 217.1

Mødrene bør behandle barna på en mild og vennlig måte. Også Kristus var engang et lite barn. For hans skyld bør vi vise barna ære. Det er et hellig ansvar å oppdra barn. Vi må ikke forkjæle eller forgude dem eller lære dem å gi etter for sine lyster. Men vi må oppdra dem til å leve et rent og edelt liv. De er Guds eiendom. Han elsker dem og ber deg samarbeide med ham for å hjelpe dem å danne en fullkommen karakter. DKH 217.2

Dersom du vil møte Gud med fred, må du sørge for å gi hans hjord åndelig føde. Alle barn har en mulighet for å få evig liv. Alle barn og unge er Guds særlige eiendom. DKH 217.3

De unge må lære å se på sine evner som noe som ikke tilhører dem selv. Tid, krefter og forstandsevner er lånte verdier. De tilhører Gud, og alle unge bør bestemme seg for å bruke dem på beste måte. De er grener som Gud venter å finne frukt på. De forvalter verdier som skal gi avkastning. De er lys som skal sende klare stråler inn i en mørk verden. Alle barn og unge har en gjerning å gjøre for å gi Gud ære og for å løfte menneskeheten høyere opp. DKH 217.4

Himmelveien er tilpasset barna. — Jeg så at Jesus kjenner alle våre svakheter og skrøpeligheter. Han har delt vår skjebne på alle måter, men uten å synde. Derfor har han ryddet en vei som er tilpasset etter våre evner og krefter. I likhet med Jakob har han gått varsamt frem av hensyn til barna. Han vil at vi skal finne trøst og glede i samfunnet med ham, og for hvett skritt vi tar, ønsker han å lede oss og stadig være ved vår side. DKH 217.5

Han går ikke fra barna i flokken, men tar seg alltid av dem. Han har heller ikke bedt oss om å skynde oss slik at de ikke kan følge med. Han drar ikke så hurtig frem at vi selv og barna våre blir etter på veien. Han har jevnet livets vei, slik at også barna kan gå trygt. For hans skyld bør foreldrene lede barna på den smale veien. Gud har vist oss en vei som også passer for barnas evner og krefter. DKH 218.1