Det Kristne hjem

OM Å SØRGE FOR FREMTIDEN

Hus og sparepenger — eller fra hånd til munn? — Bror og søster B har ingen sans for økonomi. . . . De ville bruke opp alle pengene etter hvert, uansett hvor mye de hadde. De ville nyte livet fra dag til dag, og når vanskelighetene kom, ville de være helt uforberedt. . . . DKH 308.1

Dersom bror og søster B hadde vist økonomisk sans og hadde kunnet gi avkall på unødvendige ting, ville de allerede hatt sitt eget hjem. I tillegg kunne de ha spart opp penger til at bruke hvis de kom i vanskeligheter. Men de vil ikke spare, i likhet med andre som de til tider har vært avhengige av. Dersom de ikke er villige til å lære seg dette, vil deres karakter være ufullkommen på Guds store dag, DKH 308.2

Et verdifullt råd. — Dere har hatt et arbeid som til tider har gitt stor fortjeneste. Og når dere har hatt penger, har dere ikke tenkt på å spare til tider da midlene ikke var så lett tjente. Dere har brukt mye på innbilte behov. DKH 308.3

Gud krever av oss at vi skal holde smaken i tømme, og at vi skal styre våre ønsker og legge økonomiske planer for fremtiden, i stedet for bare å leve i nuet. Dersom dere hadde forstått dette, kunne dere ha sikret et utkomme for fremtiden og økt familiens trivsel. Dere har virkelig noe å lære. . . . Det er å strekke det lille så langt som mulig. DKH 308.4

Til en familie som bør gå inn for planmessig sparing Dere kunne i dag ha hatt et betydelig beløp til å bruke i en krisesituasjon og til støtte for Guds sak, dersom dere hadde vist sparsomhed. Hver uke bør dere legge til side en del av lønnen, som dere ikke bør røre med mindre dere lider virkelig nød, eller for å gi tilbake til Gud. . . . DKH 308.5

Dere har ikke brukt de pengene dere har tjent på en fornuftig og økonomisk måte, slik at dere har noe til overs i tilfelle å sykdom, og familien får heller ikke det den skal til livets opphold, hvis dere skulle komme i vanskeligheter. DKH 308.6

Råd om sparekonto. — Hver uke bør dere legge til side et visst beløp, og ikke bruke av disse pengene uten i tilfelle av sykdom. Ved å praktisere sunn økonomi kan dere spare penger som kan forrente seg. Hvis dere innretter dere fornuftig, vil dere kunne ha noe igjen etter at de faste utgiftene er dekket. DKH 309.1

Jeg kjente en gang en familie som tjente forholdsvis godt og likevel brukte opp hvert eneste øre, mens en annen familie på samme størrelse og med bare halvparten så stor inntekt, la til side en femtedel hver uke. Dette var mulig fordi de unnlot å kjøpe ting som syntes nødvendige, men som de godt kunne unnvære. DKH 309.2

Opprett testamente i tide. — De som er trofaste husboldere over Herrens midler, vil alltid ha oversikt over de økonomiske forhold, og er klok nok til å møte alle situasjoner. Dersom de plutselig skulle falle fra, vil det ikke by på vanskeligheter å gjøre opp boet. DKH 309.3

Mange er ikke innstilt på å sette opp sitt testamente mens de ennå er sunne og friske. Men våre trosfeller bør ta sine forholdsregler på dette området. De bør ha full kontroll over sine pengesaker og ikke engasjere seg i innfløkte forretningssaker. De bør gjøre opp sitt bo slik at de kan forlate det når som helst. DKH 309.4

Når vi setter opp vårt testamente, bør vi sørge for at det tilfredsstiller lovens krav. Etter at testamentet er skrevet og tinglest, skader det ikke om det ligger i årevis, og vi kan fortsette å gi til Guds sak. Døden vil ikke inntreffe en dag tidligere om vi har skrevet vårt testamente. DKH 309.5

Når dere avsetter penger til slektninger, så vær sikre på at dere ikke glemmer Guds sak. Husk at dere er hans medarbeidere som har oppsyn med hans eiendom. Hans krav må alltid komme i første rekke. Dere må selvsagt ikke etterlate hustru og barn i fattigdom og uvisshet, men må trygge deres fremtid. Ta ikke med en hel del selvforsørgede slektninger i testamentet, bare fordi det er vanlig. DKH 309.6

Støtt Guds sak mens du lever. — Ingen må innbille seg at det er i samsvar med Kristi sinn å spare penger gjennom hele livet, for så å av se et beskjedent beløp til en eller annen god sak når døden nærmer seg. DKH 309.7

Noen ruger over sine penger hele livet, og de trøster seg med at de skal gjøre opp for sin forsømmelse ved å ta Guds verk med i sitt testamente. Men ikke engang halvparten av de pengene som på denne måten blir testamentert bort, tjener formålet. Jeg vil oppfordre alle brødre og søstre om å sette til side penger i himmelens bank, og ikke la andre overta det ansvar som er lagt på dem. DKH 310.1

Uklokt å legge forvaltningsansvaret på barna. — Foreldre bör ha store betenkeligheter med å betro de midler Gud har gitt dem, til barna, med mindre de er sikre på at barna har større interesse og hengivenhet for Guds sak enn de selv, og at de vil være ivrigere og mer målbevisste når det gjelder å fremme Guds sak og mer villige til å gi av sine midler til nødvendige tiltak. Men det er mange som uten videre overlater pengene til barna, og pålegger dem det ansvar de selv skulle ha båret som Guds forvaltere. Det er Satan som tilskynder dem til dette. Ved å handle slik stiller de sine midler til rådighet for fienden. Satan legger tingene til rette for at de skal tjene hans egen hensikt, og berøver Guds verk de midler det trenger for å holdes ved like. DKH 310.2

Rikdommens forbannelse. — De som samler seg rikdom, overlater rikdommens forbannelse til barna. De fedre og mødre som gjør dette, begår synd i Guds øyne, og det er en synd som også får følger for etterslekten. Det er en fryktelig synd som ødelegger menneskesinnet. DKH 310.3

Ofte bruker barna de pengene de har arvet fra sine foreldre, i tankeløshet, overdådighet og en tøylesløshet som ender i fattigdom. De kan ikke verdsette den arven de har sløst bort. Dersom deres foreldre hadde gitt dem det rette eksempel, ikke ved å ruge på pengene, men ved å gi av sin rikdom, ville de ha sikret seg en skatt i himmelen. De ville også ha blitt rikt belønnet i denne verden ved å erfare fred og glede, og evige rikdommer i den kommende verden. DKH 310.4