Det Kristne hjem
OMSORGEN FOR SMÅ BARN
Råd til den som gir die. — Den beste maten for det lille barnet er den som naturen selv frembringer, og man bør ikke frarøve barnet denne ernæringen dersom det ikke er helt uunngåelig. Det er hjerteløst av moren å prøve å unndra seg plikten til å amme barnet, fordi hun ønsker å ha det behagelig og å tilfredsstille sine egne sosiale behov. DKH 201.1
Den tiden barnet får sin næring fra moren, er en kritisk periode. Mange mødre er overbelastet med arbeid mens de gir die til det lille barnet. Blodsirkulasjonen kan bli forstyrret, og diebarnet blir ofte utsatt for alvorlige påvirkninger, ikke bare på grunn av den feberaktige ernæringen fra morens bryst, men også fordi dets blod kan være forgiftet som en følge av morens helsefarlige kosthold. Hvis organismen er forstyrret av feber, kan dette få alvorlige følger for den næringen som tilføres barnet. DKH 201.2
Morens sinnstilstand har også innflytelse på barnet. Dersom hun er ulykkelig, irritabel og ubehersket, og dersom hun lar lidenskapene få fritt løp, vil den næring barnet får, være betent, og ofte føre til kolikk og magebesvær. I enkelte tilfelle vil det endog føre til voldsomme krampetrekninger. DKH 201.3
Barnets karakter vil også i større eller mindre grad bli påvirket av den næringen det får fra moren. Hvor viktig er det ikke da at moren bevarer en lys og tilfreds sinnsstemning i den tiden hun ammer barnet, og at hun behersker sine følelser og bevarer den åndelige ro. På denne måten kan hun hindre at den maten barnet er avhengig av, blir forringet, og hennes rolige og avbalanserte holdning tjener til å forme barnesinnet i riktig retning. Dersom barnet er nervøst og lett påvirkelig, vil morens rolige og omsorgsfulle opptreden øve en beroligende og rettledende innflytelse. Det gir helsebot til barnet. DKH 201.4
Jo roligere og enklere barnets liv er, desto bedre ligger forholdene til rette både for fysisk og mental utvikling. Moren bør alltid prøve å bevare en rolig, verdig og behersket holdning. DKH 201.5
Mat kan ikke erstatte oppmerksomhet. — Mange barn har fått helt feilaktig behandling. Dersom de er gretne, blir det ofte puttet mat i munnen på dem for at de skal holde seg rolige, selv om grettenheten i mange tilfelle skyldes at de har fått for mye mat. Og på grunn av morens dårlige vaner har den ofte skadelig virkning. Når de så får enda mer mat, blir tilstanden langtfra bedre for fordøyelsessystemet er allerede sterkt overbelastet. DKH 202.1
Allerede fra spedbarnsalderen blir de opplært til å gi etter for appetitten og leve for å spise. Moren har en stor oppgave med å forme barnas karakter i de første årene. Hun kan lære dem å styre appetitten, og hun kan lære dem å gi etter for appetitten og bli slave under sine grådige lyster. Ofte legger moren planer for hva hun skal gjøre i løpet av dagen. Når så barna forstyrrer henne, gir hun dem gjerne noe å spise for at de skal være stille, i stedet for å ta tid til å berolige dem og vise interesse for det de er opptatt med. Dette dekker barnets behov for en kort stund, men etter hvert vil forholdene bli verre. DKH 202.2
Den lille magen blir overbelastet med mat når den ikke hadde det minste behov for det. Det barnet virkelig savner, er litt mer av morens tid og oppmerksomhet. Men hun betrakter sin tid som altfor verdifull til å bli benyttet til å underholde barna. Kanskje legger hun mer vekt på å holde hjemmet velstelt og skinnende rent, for å høste anerkjennende ord fra tilfeldige besøkende, eller på å tilberede maten etter alle kunstens regler, enn på barnas helse og trivsel. DKH 202.3
Enkel mat, men næringsrik og innbydende. — Den maten familien skal spise, bør være så enkel at moren ikke behøver å bruke all sin tid på å tilberede den. Det er viktig å servere helseriktig kost som er tilberedt på en sunn og innbydende måte. Tro ikke at det man kan rote sammen uten samvittighetsfull omtanke, er godt nok for barna. DKH 202.4
Vi burde imidlertid bruke mindre tid på å lage mer eller mindre helsefarlige matretter, som skal tilfredsstille en forvent smak, og legge større vekt på å oppdra og utdanne barna på den rette måten. DKH 203.1
Utstyr til den lille. — Når vi skal sørge for klær og annet utstyr til barnet, er det viktigere å tenke på hva som er best for dets helse og trivsel, enn å lytte til motens luner og legge vekt på det som vekker beundring. Moren bør ikke bruke tiden til broderier og annen pynt for å gjøre de små klærne vakre, og pålegge seg selv unødig arbeid som går på bekostning av hennes egen og barnas helse. Hun bør ikke være opptatt med søm og håndarbeid som er skadelig for både syn og nerver, i en tid da hun trenger mye hvile og avveksling. Hun bør se det ansvaret som hviler på henne når det gjelder å bevare sin styrke, slik at hun kan være i stand til å møte de krav livet legger på henne. DKH 203.2
Renslighet, varme og frisk luft.-Små barn trenger tilstrekkelig varme. Men det blir ofte begått en stor feil ved å la dem oppholde seg i for varme rom, der det ikke er tilstrekkelig med frisk luft... . DKH 203.3
Barnet bør være beskyttet mot alle påvirkninger som kan svekke eller forgifte organismen. Samvittighetsfullt bør man forsøke å holde omgivelsene så rene og tiltalende som mulig. Samtidig som det ofte kan være nødvendig å forhindre at de små barna blir utsatt for store og plutselige temperaturforandringer, er det like viktig at de alltid kan puste i ren, frisk luft både dag og natt, både når de sover og når de er våkne. DKH 203.4
Pleie av barna når de er syke. — I mange tilfelle kan de sykdommer barna lider under, føres tilbake til feilaktig behandling. Uregelmessige måltider, for lite klær når det er kaldt, for lite mosjon for å sikre en helsebringende blodsirkulasjon, og for lite frisk luft til å holde hodet friskt, er ofte årsaken til de vanskeligheter som oppstår. Foreldrene bør forandre de skadelige forhold så fort som mulig. DKH 203.5
Alle foreldre har anledning til å lære mye om hvordan de skal ta seg av barna og forebygge sykdommer, og de kan til og med gjøre mye for å helbrede dem. I særlig grad bør moren ha kjennskap til hva man skal gjøre under alminnelige sykdomstilfeller i familien, og hvordan man skal behandle et sykt barn. Den innsikt og kjærlighet hun har som mor, gjør at hun kan ta seg av det syke barnet bedre enn en fremmed. DKH 204.1