Det Kristne hjem

FEILAKTIGE MORSIDEALER

En innbilt martyr: — Den ulykkelige tilstanden i mange hjem skyldes ofte husmorens utilfredshet, at hun avskyr husarbeidet som er en del av hennes liv i hjemmet. Den omsorg og de forpliktelser hun må bære, ser hun på som en plage. De oppgavene som ville være interessante og hyggelige dersom hun hadde vist en glad og tillitsfull holdning, fortoner seg som det reneste slaveriet. Hun ser med uvilje på sin slavetilværelse, og betrakter seg selv som en martyr. DKH 189.1

Det er sant at hjulene i hjemmets maskineri ikke alltid funksjonerer like lett. Det er mye som setter tålmodigheten på prøve og tærer på kreftene. Men samtidig som moren ikke er ansvarlig for omstendigheter hun ikke rår over, er det nytteløst å nekte for at de forhold hun arbeider under, spiller en stor rolle. Det er likevel grunn til å laste henne når omstendighetene får overtaket og til og med kullkaster hennes prinsipper, når hun går trett og ikke lenger er trofast mot sitt høye tillitsverv, og når hun forsømmer soleklare plikter. DKH 189.2

Når en husmor overvinner vanskeligheter der andre gir tapt fordi de mangler tålmodighet og sinnsro, vil hun ikke bare bli sterkere selv ved å utføre sine plikter. På grunn av sin erfaring med å overvinne fristelser og hindringer vil hun gjennom ord og eksempel også være i stand til å hjelpe andre. Mange som har en prikkfri oppførsel under gunstige forhold, synes ofte å forandre seg fullstendig når de møter prøvelser og motgang. Deres fremferd forringes i samme forhold som vanskelighetene øker. Men det har aldri vært Guds hensikt at vi skulle være prisgitt omstendighetene. DKH 189.3

Om å nære syndig misnøye. — Mange ektemenn og barn Som ikke synes at hjemmet er noe tiltrekkende sted fordi de alltid blir møtt med skjenn og bebreidelser, søker gjerne trøst og atspredelse utenfor hjemmet, på restauranter og i mange forskjellige forlystelsesformer. Fordi moren går så altfor mye opp i huslige gjøremål, kan hun fra tid til annen komme til å oppføre seg tankeløst overfor de andre familiemedlemmene, og glemme å vise den høflige oppmerksomhet som sprer lykke i hjemmet, selv om hun ikke tar frem sine personlige problemer i deres nærvær. Mens hun er opptatt med å lage mat eller stelle klærne deres, går mannen og barna inn og ut i hjemmet som fremmede. DKH 189.4

Selv om husmoren utad kan synes å utføre sine daglige plikter på en nøyaktig og omhyggelig måte, kan hun likevel stadig klage over det slaveriet hun er dømt til, og overdimensjonere sitt ansvar og sine plikter ved å sammenligne sin situasjon med det hun oppfatter som et høyverdig liv. . . . Hennes nytteløse lengsel etter et annerledes liv gir næring til en syndig misnøye i hennes sinn, og gjør hjemmet utrivelig for mann og barn. DKH 190.1

Opptatt med verdens dårskap. — Satan forsøker hele tiden å fange både foreldrenes og barnas oppmerksomhet. Han er klar over at dersom han får lov til å øve sin bedragerske makt over moren, vil mye være vunnet. Verdens veier er fulle av synd og bedrag, og fører alltid til elendighet og ondskap. Men Satan gjør alt han kan for å få dem til å virke tiltrekkende. Dersom de unge ikke blir oppdratt på en samvittighetsfull måte, vil de helt sikkert komme på avveier. Uten faste prinsipper er det alltid vanskelig å motstå fristelse. DKH 190.2

Unødvendige byrder. — Mange mødre bruker tiden til å foreta seg unødige og intetsigende ting. De konsentrerer sin oppmerksomhet om det timelige, og gir seg ikke tid til å tenke på det som har evighetsinteresse. Hvor mange er det ikke som forsømmer barna, og lar dem vokse opp uten kristen dannelse og med harde og uforsonlige karaktertrekk. DKH 190.3

Dersom foreldrene, og særlig mødrene, hadde en sann forståeIse av sitt ansvar, og var klar over hetydningen av det arbeidet Gud har lagt på dem, ville de ikke blande seg så mye opp i naboens forhold og alt det som ikke angår dem. DKH 190.4

Da ville de ikke gå fra hjem til hjem og være opptatt med uvesentlige ting. De ville ikke bry seg om naboens feil og mangler. De ville føle en slik byrde for sine egne barn at det ikke ville være tid til å klandre naboene. DKH 191.1

Dersom moren vender seg til Gud for å få trøst og styrke, og prøver å utføre sine daglige plikter i Herrens frykt, vil hun vinne mannens respekt og tillit, og hun vil oppleve at barna vokser opp som hederlige menn og kvinner med moralsk ryggrad til å gjøre det som er rett. Men de mødre som forsømmer dagens anledninger, og skyver sine plikter over på andre, vil ikke bare etter hvert finne ut at deres ansvar fortsatt er det samme, men de vil bittert få høste fruktene av det de har sådd i uforsiktighet og forsømmelse. Livet er ikke sammensatt av tilfeldigheter. Vi vil høste som vi sår. DKH 191.2