Det er et godt land

Bønn og tro

Jeg er gjentatte ganger blitt vist at Guds barn forsømmer å be, særlig i sitt lønnkammer. Mange utøver ikke den tro som det er deres privilegium og plikt å utøve. De venter ofte på den følelsen som bare troen kan gi. Følelse er ikke tro. Dette er to forskjellige ting. Vi kan utöve tro, men glade følelser og velsignelser kan bare Gud gi. Guds kraft kommer til sjelen gjennom den levende tro, og denne troen er det i vår makt å utöve. DEEGL 51.1

Ekte tro griper tak i og gjør krav på den velsignelsen som er lovt, før den er blitt virkelig. Vi må sende opp våre bønner i tro gjennom det andre forhenget, og la vår tro gripe tak i den velsignelsen som er lovt og så gjøre krav på den som vår. Vi må da tro at vi mottar velsignelsen, fordi vår tro griper tak i den og gjør den til vår etter Guds ord. “Derfor sier jeg dere: alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.” Mark. I 1,24. Dette er tro, ekte tro, nemlig å tro at vi får velsignelsen før den er blitt virkelig. Når den velsignelsen som er lovt er blitt virkelig, slik at vi opplever den, da har vi praktisert tro. Men mange mener de har stor tro når de er fylt med Den Hellige Ånd, og at de ikke har tro hvis de ikke kan føle Åndens kraft. Slike forveksler tro med den velsignelsen som kommer av troen. Det riktige tidspunktet å utøve troen på, er når vi føler at vi mangler Ånden. Når mørke skyer samler seg over sinnet er det tid for å la troen trenge gjennom mørket og spre skyene. Ekte tro hviler på løftene i Guds ord, og bare de som er lydige mot Ordet, kan gjøre krav på dets herlige løfter. “Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.” Joh.15,7. “Og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er til behag for ham.” 1.Joh.3,22. DEEGL 51.2

Vi skulle be mer i vårt lønnkammer. Jesus er vintreet og vi er grenene. Hvis vi vil vokse og bære frukt, må vi stadig hente kraft og næring fra Det levende vintre, for atskilt fra Vintreet har vi ingen styrke. DEEGL 52.1

Jeg spurte engelen hvorfor det ikke var mer tro og kraft i Israel. Han svarte: “Dere slipper Herrens arm for tidlig. Bær dine bønner inntrengende frem for tronen og hold ut i stor tro. Løftene er sikre. Tro at dere vil få de ting dere ber om og dere skal få dem.” Elias ble vist meg. Han var underlagt de samme skrøpeligheter som oss. Han ba inntrengende, og hans tro bestod prøven. Syv ganger ba han til Herren, og til sist kom skyen frem. Jeg så at vi hadde tvilt På de sikre løftene, og at vi hadde såret vår Frelser ved vår mangel på tro. Engelen sa: “Ta rustningen på dere, og fremfor alt ta på dere troens skjold, for det vil beskytte hjertet, selve livet, mot de ugudeliges brennende piler.” Hvis fienden kan få de mismodige til å vende blikket bort fra Jesus og til seg selv, så de tenker på sin egen uverdighet isteden for å tenke på Jesu verdighet, hans kjærlighet, hans fortjeneste, hans store barmhjertighet, da vil han ta fra dem troens skjold og dermed oppnå sin hensikt. De vil bli utsatt for hans sterke fristelser. De svake skulle derfor se til Jesus og tro på ham, da praktiserer de tro. DEEGL 52.2