Helse og livsglede

EKTE MISJONSARBEID

Et eksempel for oss

Vår Herre Jesus Kristus kom til denne verden for å være en tjener som aldri skulle svikte. “Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer”, slik at han kunne møte alle våre behov. Mat 8:17. Han kom for å fjerne sykdom, elendighet og synd. Det var hans oppgave å gjenopprette mennesket fullt og helt, å gi oss sunnhet, fred og en fullkommen karakter. HOL 13.1

Det var mange forskjellige omstendigheter og behov som fikk folk til å be ham om hjelp, og ingen av dem som kom til ham, ble avvist. Det fløt en strøm av helbredende kraft ut fra ham, og mennesker ble gjort friske ikke bare fysisk, men også mentalt og åndelig. HOL 13.2

Frelserens arbeid var ikke regulert når det gjaldt tid eller sted. Hans medlidenhet kjente ingen grenser, og det fantes ingen bygning i hele Palestina som kunne romme alle dem som trengte seg om ham for å bli helbredet eller for å høre ham, enten det var oppe i Galileas grønnkledte åser, langs de travle allfarveiene, nede ved sjøen eller i synagogen. I hver eneste by og landsby han drog gjennom, la han hendene sine på de syke og helbredet dem. Hvor som helst han møtte hjerter som var rede til å ta imot hans budskap, trøstet han dem ved å forsikre dem om at deres himmelske Far elsket dem. Hele dagen stod han til tjeneste for dem som kom til ham, og om kvelden tok han seg av slike som gjennom dagen måtte slite for å tjene til det aller mest nødvendige en familie trengte. HOL 13.3

Jesus bar den fryktelig tunge byrden som ansvaret for menneskenes frelse er. Han visste at dersom menneskene ikke forandret sine prinsipper og sine mål, ville alle gå fortapt. Dette var den største byrden som hvilte på ham, og ingen vil kunne ,skjønne hvor tung den egentlig var. Som barn, ungdom og voksen vandret han alene, men å være sammen med ham var som å komme til himmelen. Dag etter dag møtte han prøvelser og fristelser, dag etter dag møtte han det onde og var vitne til den makt det onde kunne ha over dem han var kommet for å gjøre godt mot og frelse. Men han gav aldri opp og mistet aldri motet. HOL 14.1

Han lot alltid sine valg bli styrt av den oppgaven han var kommet for å utføre. Hans liv ble så strålende fordi han alltid bøyde seg for sin Fars vilje. Da moren en gang mens han ennå var ung, fant ham i rabbinernes skole, sa hun: “Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss?” Han svarte: “Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2:48,49. HOL 14.2

Gjennom hele sitt liv var han selvoppofrende. Han hadde ikke noe hjem i denne verden som han kunne kalle sitt eget, bortsett fra den omsorgen vennene hans hadde for ham da han vandret omkring. For vår skyld levde han som den fattigste, og han drog omkring og arbeidet blant dem som led nød og hadde det vondt. Han gikk inn og ut blant det folket han hadde gjort så mye for, uten å bli vist noen ære. HOL 14.3

Han var alltid tålmodig og glad, og de som led hilste ham som en som kom med bud om liv og fred. Han så hvilke behov menn og kvinne, barn og unge hadde, og alle fikk den samme invitasjonen: “Kom til meg.” HOL 14.4

I løpet av de årene han tjente menneskene, brukte han mer tid til å helbrede syke enn å preke. De miraklene han utførte bekrefter sannheten i hans ord om at han ikke var kommet for å ødelegge, men å frelse. Hvor han enn dro, var nyhetene om hans godhet allerede kommet før ham. Når han forlot et sted, kunne de som hadde fått del i hans omsorg, juble over at de var blitt friske, og de kunne prøve ut sine nye krefter. Store menneskemasser kom til for å høre fra deres egen munn hva Herren hadde gjort for dem. Hans stemme var den aller første mange overhodet hørte, hans ansikt det første de fikk se. Hvorfor skulle de ikke elske Jesus og prise ham? Når han vandret gjennom byer og landsbyer, var han som en elv som spredte liv og glede omkring seg. HOL 14.5

“Sebolons land og Naftalis land ved veien mot sjøen, landet på andre siden av Jordan, bedningenes Galilea. det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge - for dem er et lys opprunnet.” Matt. 4:15,16. HOL 15.1

Frelseren brukte enhver helbredelse han utførte som en anledning til å så guddommelige prinsipper i sjel og sinn. Det var dette som var hensikten med arbeidet hans. Han delte ut jordiske velsignelser for å få menneskene til å åpne sine hjerter og ta imot det evangeliet om nåde han ville gi dem. HOL 15.2

Kristus kunne godt ha inntatt den høyeste stillingen blant lærerne for det jødiske folket, men isteden fortrakk han å bringe evangeliet til de fattige. Han gikk fra sted til sted, slik at folk både i by og på land kunne få høre sannhetens ord. Ute ved sjøen, oppe i fjellene, i de travle gatene, i synagogen - overalt kunne man høre ham utlegge Skriften. Ofte underviste han i tempelforgården, slik at også hedningene kunne få høre ham. HOL 15.3

Folket ble grepet av Kristi undervisning fordi han forklarte Skriften så forskjellig fra fariseerne og de skriftlærde. Rabbinerne var opptatt av tradisjonen, av menneskers teorier og spekulasjoner. Ofte var det som mennesker hadde sagt og skrevet om Skriften, blitt satt inn istedenfor selve Skriften. Kristus underviste i Guds ord. Han møtte spørsmål med et enkelt “Det står skrevet”, “Hva står det i Skriften?” eller “Hvordan leser dere?” Hver eneste gang enten en venn eller en fiende viste interesse, benyttet han anledningen til å fortelle hva som står skrevet i Guds ord. Han forkynte evangeliet klart og tydelig. Når han talte, kastet han lys over den undervisningen patriarkene og profetene hadde gitt, og mennesker fikk en ny åpenbaring over Skriften. Aldri før hadde hans tilhørere funnet så store dybder og betydninger i Guds ord. HOL 16.1

Det har aldri vært en slik evangelist som Kristus. Han var himmelens majestet, men han fornedret seg selv for å kunne møte menneskene på deres plan. Kristus brakte et budskap om Guds pakt og nyhetene om frelse til alle mennesker, rik og fattig, fri og trell. Det spredte seg et rykte om ham utover hele Palestina at han var den store helbrederen. De syke oppsøkte steder hvor han kom til å gå forbi, slik at de kunne rope til ham om hjelp. Dit kom også mange som tørstet etter å høre hans ord, eller som ønsket at han skulle legge hendene sine på dem. Som en fattig mann gikk han fra by til by, fra bygd til bygd, forkynte evangeliet og helbredet syke. HOL 16.2

Han tok del i jødenes store, årlige fester, og han talte om himmelen til de veldige folkeskarene som tok del i seremoniene, slik at de fikk øynene opp for det som er av evighets betydning. Alle fikk del i visdommens kilde. Han snakket til dem i et språk som var så enkelt at alle kunne forstå. På sin egen måte hjalp han alle som sørget og hadde det vondt. ømt og kjærlig brakte han helbredelse og styrke til dem som var tynget ned av synd. HOL 16.3

Kristus var den største av alle lærere som har vært, og han forsøkte å nå folket ved å ta del i det de var opptatt av. Han underviste om sannheten slik at tilhørerne alltid ble fylt av glede når de husket på det han hadde lært dem. Han lærte dem på en slik måte at de følte han virkelig levde med i deres sorger og bekymringer. Hans undervisning var rett på sak, hans illustrasjoner passet så godt, og hans ord var så vennlige og gode at tilhørerne ble revet med av det han sa. Fordi han talte så enkelt og så oppriktig, brakte hvert ord stor velsignelse med seg. HOL 17.1

For et travelt liv han førte! Dag etter dag var han å finne i hjemmene til de fattige, hvor han lindret sorg og nød. De som var utstøtte, fikk byttet ut sine bekymringer med håp og fred. Full av barmhjertighet, ømhet og medfølelse gikk han omkring og gav mot til de nedtrykte og trøstet dem som sørget. Hvor han enn var, brakte han velsignelse med seg. HOL 17.2

Samtidig som han hjalp de fattige, prøvde Jesus også å komme inn blant de rike. Han ble kjent med den velstående og dannede fariseeren, den jødiske adelsmannen og den romerske hærføreren. Han tok imot deres innbydelser, var til stede på de festene de holdt, og satte seg inn i hva de var interessert i og opptatt av. På den måten kunne han få innpass til hjertene deres og fortelle dem om de rikdommene som aldri vil forgå. HOL 17.3

Jesus kom til denne verden for å vise at et menneske kan leve et uplettet liv hvis det tar imot kraft fra det høye. Med sin utrettelige tålmodighet og sympati hjalp han mennesker akkurat der hvor deres behov var størst. Fordi han var mild og nådig, kunne han jage uro og tvil bort fra sjelen og snu fiendskap til kjærlighet og vantro til tillit. HOL 18.1

Han kunne si til hvem han ville: “Følg meg.” Og den han talte til, ville stå opp og følge ham. Alle lenker til denne verden ble brutt. Når han talte, ble mennesker frigjort fra grådighet og ærgjerrighet, og de kunne stå opp og følge ham. HOL 18.2