Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Satans bedrag

Satan har store fordeler. Han hadde en engels vidunderlige intellektuelle krefter, som få danner seg en riktig mening om. Han visste at han hadde en slik makt, for ellers ville han ikke ha dratt i kamp mot den mektige Gud, den evige Fader og Fredsfyrste. Satan holder skarpt øye med begivenhetene. Og når han finner noen som i sin ånd er en særlig sterk motstander av Guds sannhet, vil han endog åpenbare uoppfylte begivenheter for ham for at han kan sikre seg en enda fastere plass i hans hjerte. Han som ikke nølte med å våge en kamp mot ham som holder skapningen i sin hånd, er ond nok til å kunne forfølge og bedra. Han holder dødelige mennesker i sin snare i denne tid. I sin lange erfaring på nesten seks tusen år har han ikke mistet noe av sin kunst og skarpsindighet. I all denne tiden har han skarpt iakttatt alt som har med menneskeslekten å gjøre. VFM1 187.1

Som sine medier bruker Satan dem som har gjort bitter motstand mot Guds sannhet. For slike vil han vise seg ved å påta seg skikkelse og utseende av en annen, kanskje en venn av mediet. Han vil styrke deres tro ved å bruke denne vennens ord og ved å fortelle begivenheter som snart skal inntreffe, eller som i virkeligheten er inntruffet, og som mediet ikke kjenner noe til. Forut for et dødsfall eller en ulykke gir han til tider en drøm, eller han snakker med mediet i en annens skikkelse og kan til og med gi kunnskap ved hjelp av sine suggesjoner. Men det er en visdom som er nedenfra, og ikke ovenfra. Den visdommen Satan kommer med, er i strid med sannheten, unntatt når han for å gagne sin sak tilsynelatende kler seg i det lys som omgir englene. Til mennesker med en viss åndelig innstilling vil han komme og godkjenne en del av det Kristi etterfølgere tror er sannhet, mens han oppfordrer dem til å forkaste den andre delen som farlig og fordervelig villfarelse. VFM1 187.2

Satan er en mester-arbeider. Sin helvetesvisdom gjør han bruk av med god fremgang. Han er ferdig til og i stand til å undervise dem som forkaster Guds råd angående deres egne sjeler. Det lokkemidlet han har funnet til å føre sjeler inn i sine garn for at han kan holde dem fast i sitt djevelske favntak, utsmykker han med ethvert mulig gode og gjør det så tiltrekkende som mulig. Alle som slik blir fanget, kommer til å lære for en fryktelig pris hvilken dårskap det er å selge himmelen og udødeligheten for et bedrag som har døden til følge. VFM1 188.1

Vår motstander, djevelen, er ikke blottet for visdom eller styrke. Han går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan sluke. Han arbeider “med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst”. Fordi de forkastet sannheten, “sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten>. 2 Tess. 2, 9-12. Vi har en mektig, bedragersk fiende å kjempe imot. Vår eneste redning finnes i ham som skal komme, og som skal fortære denne erkeforfører med sin munns ånde og tilintetgjøre ham ved sitt synlige komme. VFM1 188.2