Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Livsforsikring

Jeg så at adventister som holder sabbaten, ikke bør ha noe med livsforsikring å gjøre. Det er en handel med verden som Gud ikke har behag i. De som tar del i slikt foretak, slutter seg til verden, mens Gud oppfordrer sitt folk til å gå ut fra den og skille seg fra den. Engelen sa: “Kristus har kjøpt dere med oppofrelse av sitt liv.” “Vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? For I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!” “l er jo døde, og eders liv er skjult med Kristus i Gud.” “Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også I åpenbares med ham i herlighet.” Dette er den eneste livsforsikring himmelen har behag i. VFM1 151.1

Livsforsikring er en verdslig plan som får våre brødre, som vil ha noe med den å gjøre, til å vike av fra evangeliets enfoldighet og renhet. Enhver slik avvikelse svekker vår tro og minsker vår åndelighet. Engelen sa: “Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.” 1 Pet. 2, 9. Som et folk er vi i en særlig forstand Herrens eiendom. Kristus har kjøpt oss. Engler som er veldige i makt, omgir oss. Ikke en spurv faller til jorden uten at vår himmelske Far legger merke til det. Endog våre hodehår er telt. Gud har dratt omsorg for sitt folk. Han har særlig omhu for dem, og de bør ikke vise mistillit til ham ved å slutte seg til en plan sammen med verden. VFM1 151.2

Guds hensikt er at vi i enkelhet og hellighet skal bevare vår eiendommelighet som et folk. De som tar del i denne verdslige planen, bruker midler som tilhører Gud, og som han har betrodd dem for at de skal brukes i hans sak til fremme av hans verk. Bare noen få kommer til å få noe igjen av livsforsikringen, og uten Guds velsignelse vil endog denne del vise seg å være til skade i steder for til gagn. De som Gud har gjort til sine husholdere, har ingen rett til å la de midler han har betrodd dem for at de skal brukes i hans verk, bli investert i fiendens rekker. VFM1 151.3

Satan kommer stadig med tillokkelser for Guds utvalgte folk for å få deres sinn vekk fra den høytidelige oppgaven å berede seg for de begivenheter som er nær forestående. Han er i ordets egentlige forstand en bedrager, en dreven sjarmør. Han kler sine planer og snarer i et dekke av lys som er lånt fra himmelen. Han fristet Eva til å spise av det forbudte treet ved å få henne til å tro at hun på den måten skulle oppnå store fortrinn. Satan leder sine redskaper til å komme med forskjellige oppfinnelser og patentrettigheter, og andre foretak for at adventister som gjerne i en hast vil bli rike, kan falle i fristelse, bli besnært og tynge seg ned med mange bekymringer. Han er lys våken, travelt opptatt med å ta verden til fange. Ved hjelp av verdslige redskaper holder han en stadig og behagelig spenning ved like for å lede dem som ikke er på vakt, dem som bekjenner seg til å tro på sannheten, til å slutte seg sammen med verdslige mennesker. øynenes lyst, trangen til det som er spennende og behagelig underholdning, er en fristelse og en snare for Guds folk. Satan har mange farlige garn som er fint laget og som ser uskyldige ut, men som han bruker på en kløktig måte for å forberede Guds folk til å bli dåret. Det er tiltrekkende forestillinger, underholdninger, frenologiske foredrag og en endeløs variasjon av foretak som stadig kommer frem i den hensikt å få Guds folk til å elske verden og de ting som er i verden. Gjennom en slik tilknytning til verden blir troen svak, og de midlene som burde vært brukt til fremme for sannhetens sak for vår tid, blir overført til fiendens rekker. Gjennom disse forskjellige kanaler arbeider Satan med dyktighet for å tappe Guds folks pengebeholdning, og av den grunn hviler Herrens mishag over dem. VFM1 152.1