Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Predikanter bør være eksempler

Kristi predikanter, som bekjenner seg til a være hans representanter, bør følge hans eksempel og fremfor alle andre venne seg til å være strengt avholdende. Ved sitt eget liv i selvfornektelse, selvoppofrelse og aktiv godgjørenhet bør de fremstille Kristi liv og eksempel for folket. Kristus seiret over appetitten til beste for menneskeheten, og i hans sted skal de gi andre et forbilde som det er verdt å etterligne. De som ikke innser hvor nødvendig det er å være opptatt med den oppgaven å seire over appetitten, vil komme til kort når det gjelder å oppnå dyrebare seirer, som de kunne ha oppnådd, og de kommer til a bli slaver av appetitten og lysten, som de som bor på jorden, fyller sin ugudelighets beger med. VFM1 360.3

Menn som er opptatt med å forkynne budskapet med den siste advarsel til verden, et budskap som skal avgjøre sjelers skjebne, bør i sitt eget liv gjøre en praktisk bruk av de sannhetene de fremstiller for andre. I mat og drikke og i sin rene ferd og opptreden bør de være forbilder for folket. Mange som bekjenner seg til a være Kristi representanter rundt omkring i verden, gjemmer fråtseri, tilfredsstillelse av de lave lidenskaper og graverende synder under en hellighetens kappe. Det finnes menn med glimrende naturlige evner som ikke utretter halvt sa mye som de kunne om de hadde vært avholdende i alt. Det at de hengir seg til appetitt og lidenskap omtåker sinnet, nedsetter den fysiske styrken og svekker den moralske kraften. Deres tanker er ikke klare. Deres ord lyder ikke med kraft, blir ikke levendegjort av Guds Ånd, slik at det virker på tilhørernes hjerter. VFM1 360.4

På samme mate som vare første foreldre mistet Eden fordi de ga etter for appetitten, slik ligger vart eneste håp om a vinne Eden tilbake i at vi strengt fornekter appetitt og lidenskap. Avhold på kostens område og herredømme over alle lidenskaper vil bevare forstandsevnene, gi andelig og moralsk styrke og sette menneskene i stand til a bringe alle sine tilbøyeligheter inn under de høyere evners herredømme og til a skjelne mellom rett og urett, mellom det hellige og det alminnelige. Alle som har en riktig sans for det offer Kristus gjorde da han forlot sitt hjem i himmelen og kom til verden, for at han ved sitt eget liv kunne vise menneskene hvordan de kan kjempe mot fristelse, vil med glede fornekte selvet og velge a ha del med Kristus i hans lidelser. VFM1 361.1