Veiledning For Menigheten, 1. bd.

En kritisk tid for barn

La ikke barna se dere når dere er sinte. Dersom de faller for fristelse, og etterpå innser det og angrer sine feil, så tilgi dem like villig som dere håper å få tilgivelse hos deres Far i himmelen. Undervis dem på en kjærlig måte og knytt dem til deres hjerte. Det er en kritisk tid for barn. De kommer til å bli omgitt av innflytelser som vil dra dem bort fra dere, og som dere må motarbeide. Lær dem å gjøre dere til deres fortrolige. La dem hviske sine prøvelser og gleder i deres ører. Hvis dere oppmuntrer dem til dette, kan dere redde dem fra mange snarer som Satan har beredt for barnas uerfarne føtter. Vær ikke bare strenge mot barna deres, mens dere glemmer deres egen barndom og glemmer at de bare er barn. Dere må ikke vente at de skal være fullkomne, og dere må ikke straks prøve på å få dem til å oppføre seg som menn og kvinner. Gjør dere det, så lukker dere den døren som dere kanskje ellers ville kunne få adgang til dem gjennom, og dere kommer til å drive dem til å åpne en dør for skadelige innflytelser, slik at andre kan forgifte det unge sinnet før dere får øynene opp for faren. VFM1 117.3

Satan og hans hærskare gjør de kraftigste anstrengelser for å få kontroll over barnas sinn, og de må behandles med oppriktighet, kristelig ømhet og kjærlighet. Dette vil gi dere en sterk innflytelse over dem, og de vil føle at de kan ha ubegrenset tillit til dere. La hjemmet og kameratskapet med dere slå en tryllekrets omkring barna deres. Hvis dere gjør det, vil de ikke lengte så mye etter selskap med unge kamerater. Satan arbeider gjennom disse og får dem til å påvirke og forderve hverandres sinn. Det er den mest effektive måten han kan arbeide på. De unge har en mektig innflytelse over hverandre. Deres samtaler er ikke alltid god og oppløftende. Stygge ting blir hvisket i øret på dem, og dersom det ikke blir gjort sterk motstand mot dette, finner de jordbunn i hjertet. De slår røtter, spirer og bærer frukt og ødelegger gode seder. Av hensyn til de onder som nå finnes i verden, og de restriksjoner som nødvendigvis må bli lagt på barna, bør foreldre være dobbelt omhyggelige med å knytte dem til sine hjerter og la dem at dere ønsker å gjøre dem lykkelige. VFM1 118.1