Veiledning For Menigheten, 1. bd.

284/328

Forkynn praktisk gudsfrykt

Predikanter ville kunne påvirke mange flere hjerter hvis de stanset mer opp ved emnet praktisk gudsfrykt. Når de anstrenger seg for å bringe sannheten inn på nye steder, hender det ofte at arbeidet blir nesten utelukkende teoretisk. Folk blir uvisse. De innser styrken i sannheten .og vil gjerne finne en sikker grunnvoll. Det mest gunstige tidspunkt til å trenge inn på samvittigheten med Kristi religion, er når deres følelser er påvirket. Men altfor ofte er foredragsrekken blitt avsluttet uten at det arbeid folk trengte til, er blitt gjort. Et slikt arbeid ligner altfor meget på Kains offer: Det inneholder ikke blodet av slaktofferet, som kan gjøre det velbehagelig for Gud. Kain gjorde riktig da han brakte et offer, men han utelot det som ga offeret verdi — det sonende blodet. VFM1 452.2

Det er et sørgelig faktum at grunnen til at mange stanser så meget ved teorien og så lite ved praktisk gudsfrykt, er at Kristus ikke bor i deres hjerter. De har ikke en levende forbindelse med Gud. Mange bestemmer seg for sannheten på grunn av vekten i bevisene, men de er ikke omvendt. Det er ikke blitt holdt praktiske foredrag i forbindelse med de doktrinære emnene, slik at tilhørerne, når de ser den skjønne sammenhengen i sannheten, kunne få kjærlighet til dens guddommelige opphav og bli helliget ved lydighet. Predikantens arbeid er ikke fullført før han har vist tilhørerne hvor nødvendig det er med en karakterforvandling som stemmer med de rene prinsipper i den sannheten de har tatt imot. VFM1 452.3

Vi bør avskyen formell religion, for det er ingen frelse i den. Kristus holdt tydelige, skarpe, ransakende, praktiske taler. Hans sendebud bør følge hans eksempel i hvert foredrag. Kristus og hans Far var ett. Med glede underkastet Kristus seg alle Faderens krav. Han hadde Guds sinn. Gjenløseren var det fullkomne mønster. Jehova ble åpenbart i ham. Himmelen var skjult i menneskelighet, og menneskeligheten var innesluttet i Guds uendelige kjærlighet. VFM1 452.4

Hvis predikanter ydmykt ville sette seg ved Jesu føtter, ville de snart få en riktig forståelse av Guds karakter og også bli i stand til å undervise andre. Noen tar opp forkynnergjerningen uten å ha en dyp kjærlighet til Gud eller til sine medmennesker. Egenkjærlighet og selvnytelse vil komme til syne i deres liv. Og mens disse vanhellige, utro tjenere tjener seg selv i stedet for å mette hjorden og ta vare på sine plikter som hyrder, forgår folket av mangel på riktig undervisning. VFM1 453.1