Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Fremad i tro

Hebreerne var trette og skrekkslåtte. Men hvis de hadde holdt seg tilbake da Moses bød dem å gå fremad, hvis de hadde nektet å nærme seg Rødehavet, ville Gud aldri ha åpnet veien for dem. Da de marsjerte ned til selve vannet, ga de til kjenne at de hadde tro på Guds ord slik det var blitt talt ved Moses. De gjorde alt som sto i deres makt å gjøre, og så utførte Israels Mektige sin del og skilte vannene for å bane vei for deres føtter. VFM1 386.2

De skyene som samler seg om vår vei, vil aldri vike for en haltende, tvilende ånd. Vantroen sier: “Vi kan aldri vinne over disse hindringene. La oss vente til de er fjernet, så vi kan se vår vei klart.” Men troen oppmuntrer frimodig til fremgang. Den håper alt, tror alt. Lydighet mot Gud bringer den sikre seier. Det er bare ved tro vi kan nå himmelen. VFM1 386.3

Det er stor likhet mellom vår historie og historien om Israels barn. Gud førte sitt folk fra Egypt ut i ørkenen, der de kunne holde hans lov og lyde hans røst. Egypterne, som ikke hadde noen respekt for Herren, hadde slått leir i nærheten av dem. Men det som for israelittene var et vell av lys som strålte over hele leiren og kastet glans over veien foran dem, var for Faraos hærskare en mur av skyer som økte nattens mørke. VFM1 386.4

Slik er det også i vår tid et folk som Gud har satt til å ivareta hans lov. For dem som er lydige, er Guds bud liksom en ildstøtte som lyser opp og viser vei til evig frelse. Men for slike som ringeakter dem, er de som nattens skyer. “Å frykte Herren er begynnelsen til visdom.” Sal. 111, 10. Å forstå Guds ord er bedre enn allannen kunnskap. Når vi holder hans bud, er det stor lønn, og ingen jordiske lokkemidler bør få en kristen til å vakle et øyeblikk i sin troskap. Rikdom, ære og verdslig prakt er bare som slagg som skal forgå i Guds vredes ild. VFM1 386.5

Herrens røst, som byr hans trofaste å “gå fremad”, prøver ofte deres tro til det ytterste. Men dersom de skulle vente med å være lydige til hver skygge av uvisshet etter deres mening var fjernet, og det ikke lenger var noen risiko for uhell eller nederlag, ville de i det hele tatt aldri gå fremover. De som mener at det er umulig for dem å bøye seg for Guds vilje og tro på hans løfter før hele veien foran dem er lagt klar og tydelig, vil i det hele tatt aldri bøye seg. VFM1 387.1

Tro er ikke visshet om kunnskap. Den er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees”. Heb. 11, 1. Å være lydig mot Guds bud er den eneste vei til å oppnå hans velbehag. “Gå fremad!” bør være den kristnes feltrop. VFM1 387.2