Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Den eneste sikre veien

Den eneste sikre fremgangsmåten er: Ta ikke, smak ikke, rør ikke kaffe, te, vin, tobakk, opium eller alkoholholdige drikker. Det er dobbelt så nødvendig i dag som det var for flere slektledd siden, at menneskene i denne generasjon tar viljekraften, styrket ved Guds nåde, til hjelp for å kunne gjøre motstand mot Satans fristelser og sette seg opp mot den minste ettergivenhet overfor en fordervet appetitt. Men den nåværende generasjon har mindre kraft til å beherske seg enn de som levde den gangen, hadde. De som har gitt etter for lysten til disse stimulansene, har overført sine fordervede lyster og lidenskaper til sine barn, og det er nødvendig med større moralsk styrke for å stå imot umåteligheten i alle dens former. Den eneste helt sikre veien å følge er å stå fast på avholdenhetens side og ikke våge seg utpå den farlige stien. VFM1 358.2

Den store hensikten Kristus hadde da han utholdt den langvarige fasten i ørkenen, var å lære oss hvor nødvendig det er med selvfornektelse og avhold. Denne oppgaven bør begynne ved bordet vårt og bli strengt gjennomført i alle livets anliggender. Verdens Gjenløser kom fra himmelen for å hjelpe menneskene i deres svakhet, slik at de i den kraften Kristus kom for å gi dem, måtte kunne bli sterke til å seire over appetitten og lidenskapene og bli seiervinnere på hvert punkt. VFM1 358.3

Mange foreldre oppdrar smaken hos barna og legger grunnen til deres lyster. De tillater dem å spise kjøtt og drikke kaffe og te. De sterkt krydrete kjøttrettene og kaffen og teen, som noen mødre lærer sine barn å bruke, bereder veien for dem til å kreve sterkere stimulanser, som f. eks. tobakk. Bruken av tobakk ansporer til smak for brennevin, og bruken av tobakk og brennevin svekker uten unntak nervekraften. VFM1 358.4

Hvis de kristnes moralske følelser når det gjaldt spørsmål om avhold i alle ting, ble vekt, kunne de, hvis de begynte ved sitt eget bord, ved sitt eksempel hjelpe dem som er svake når det gjelder selvbeherskelse, og som er nesten maktesløse med hensyn til å stå imot appetittens krav. Hvis vi kunne innse at de vanene vi danner her i livet, ville virke på våre evige interesser, at vår evige skjebne er avhengig av strengt avholdende livsvaner, ville vi arbeide henimot strengt avhold i mat og drikke. Ved vårt eksempel og ved personlig anstrengelse kan vi bli et middel til å redde mange sjeler fra nedverdigende umåtehold, forbrytelse og død. Våre søstre kan utrette mye i det store arbeidet med å frelse andre, hvis de bare ville dekke sine bord med sunn, nærende mat. De kan bruke sin kostbare tid til å oppdra barnas smak og appetitt, til å legge grunnen til et vanemessig avhold i alle ting og til å anspore til selvfornektelse og godgjørenhet. VFM1 358.5

Til tross for det eksempel Kristus ga oss da han ble fristet i ørkenen, der han fornektet appetitten og seiret over dens makt, er det mange kristne mødre som ved sitt eksempel og ved den oppdragelsen de gir barna, forbereder dem til å bli fråtsere og vindrankere. Barna får ofte lov å spise hva de vil, og når de vil, uten hensyn til helsen. Mange barn blir oppdratt til å bli storetere helt fra den spede barndommen av. Ettergivenhet overfor appetitten fører til fordøyelsesvansker alt i en ung alder. Selvnytelse og umåtehold i matveien øker etter hvert som de vokser, og blir sterkere med deres voksende styrke. Åndelig og legemlig kraft blir oppofret ved foreldrenes ettergivenhet. Grunnen blir lagt til en smak for visse retter som ikke er heldige for dem, men bare gjør skade, og etter hvert som organismen blir anstrengt, blir deres konstitusjon svekket. VFM1 359.1