Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Et eksempel på renhet

De unge kan ha så faste prinsipper at Satans sterkeste fristelser ikke vil kunne lede dem vekk fra deres troskap. Samuel var et barn som var omgitt av ,de mest nedbrytende innflytelser. Han så og hørte slikt som kunne bedrøve hans sjel. Elis sønner, som gjorde tjeneste i hellige embeter, var behersket av Satan. Disse menn besmittet hele atmosfæren i sine omgivelser. Menn og kvinner ble daglig trollbundet av synd og urett, men Samuel vandret ubesmittet. Hans karakter var uten flekk.- Han følte seg ikke i pakt med eller hadde det minste behag i de synder som fylte hele Israel med fryktelige rykter. Samuel elsket Gud. Han bevarte sin sjel i en så inderlig tilknytning til himmelen at en engel ble sendt for å tale med ham om de synder Elis sønner gjorde seg skyldige i og fordervet Israel. VFM1 342.1

Appetitt og lidenskap får overhånd over tusener av dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere. Deres sanser blir så sløvet på grunn av kjennskapet til synd at de ikke avskyr den, men blir tiltrukket av den. Alle tings endelikt er nær. Gud vil ikke meget lenger bære over med menneskenes forbrytelser og nedverdigende ugudelighet. Deres forbrytelser har i sannhet nådd opp til himmelen og vil snart bli besvart med Guds fryktelige plager over jorden. De skal drikke av begeret med Guds vredes vin som er iskjenket ublandet med nåde. VFM1 342.2

Jeg har sett at det et fare for at endog de som bekjenner seg til å være Guds barn, kommer til å bli fordervet. Tøylesløshet binder menn og kvinner som slaver. De synes å være trollbundet, maktesløse til å gjøre motstand og seire over appetitten og lidenskapen. I Gud er det kraft. I ham er det styrke. Dersom de vil gripe den, vil Jesu livgivende kraft anspore enhver som har nevnt Kristi navn. Farer og vanskeligheter omgir oss. Vi kan være trygge bare når vi erkjenner vår svakhet og med troens hånd klynger oss til vår mektige frigjører. Det er en fryktelig tid vi lever i. Ikke et øyeblikk kan vi unnlate å være årvåkne og be. Våre hjelpeløse sjeler må stole på; Jesus, vår medlidende Gjenløser. VFM1 342.3