Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Forkjælte barn

I misforståelse gir foreldre barna sine undervisning som vil vise seg å være til ødeleggelse for barna og stille dem selv i vanskeligheter. De mener at dersom de tilfredsstiller barnas ønsker og lar dem følge sine egne tilbøyeligheter, kan de vinne deres kjærlighet. Hvilken villfarelse! Barna som slik blir forvendt, vokser opp med utøylede ønsker, uhemmet i sine tilbøyeligheter, egoistiske, fordringsfulle, overlegne, en forbannelse for seg selv og for sine omgivelser. I stor utstrekning holder foreldrene barnas fremtidige lykke i sine hender. På dem hviler den viktige oppgaven å danne barnas karakter. Den opplæringen de får i barndommen, vil følge dem gjennom hele livet. Foreldrene sår den sæden som skal spire og bære frukt enten til godt eller til ondt. De kan føre sine sønner og døtre frem til lykke eller til elendighet. VFM1 123.2

Barna bør ganske tidlig læres opp til å gjøre nytte, til å hjelpe seg selv og til å hjelpe andre. Mange døtre i våre dager kan uten samvittighetsnag se på at deres mødre. sliter, lager mat, vasker eller stryker mens de sitter i dagligstuen og leser historier, strikker, hekler eller broderer. Deres hjerter er ufølsomme som en sten. Men hvor stammer dette ondet fra? Hvem er det som i alminnelighet mest kan klandres i dette tilfelle? De stakkars, bedratte foreldrene. De ser ikke hva som er best for barnas fremtid, og i sin misforståtte hengivenhet lar de dem sitte ledige eller lar dem gjøre noe som har liten betydning og ikke krever noen anstrengelse av sinn eller muskler. Og så unnskylder de sine likegyldige døtre fordi de et svakelige. Hvorfor er de blitt svakelige? Skylden ligger i mange tilfelle i foreldrenes uriktige fremgangsmåte. En passende mengde kroppslig arbeid i huset ville bedre på tilstanden både i sinn og legeme. Men barna får ikke anledning til dette på grunn av falske forestillinger, helt til de blir uvillige til å arbeide. Det er ubehagelig og stemmer ikke overens med deres syn på hva som er fint. Det blir ansett for upassende og endog for grovt for en dame å vaske opp, stryke eller stå over vaskebaljen. Slik er den moderne opplæring barna får i denne ulykksalige tidsalder. VFM1 123.3

Guds folk burde bli ledet av høyere prinsipper enn de verdslige, som søker å avpasse hele deres handlemåte etter moten. Gudfryktige foreldre bør oppdra barna sine til et nyttig liv. De bør ikke tillate at de prinsipper de styrer sitt hus etter, blir besmittet av vår tids overdrevne forestillinger om at en bør rette seg etter moten og la seg lede av verdslige menneskers meninger. De bør ikke tillate at barna deres selv velger sine kamerater. Undervis dem om at det er deres plikt å velge for dem. VFM1 124.1

Dersom barna deres har vært uvant med å arbeide, blir de snart trette. De vil klage over Smerter i siden, smerter i skulderen og trette lemmer, og det er fare for at dere på grunn av medfølelse selv tar arbeidet i stedet for å la dem ha det litt vondt. La den børen som blir lagt på barna, være ganske lett til å begynne med, og øk den litt hver dag til de kan utføre en passende mengde arbeid uten å bli trette. Uvirksomhet er den største årsaken til at barna får smerter i sidene og i skuldrene. VFM1 124.2

I våre dager er det en klasse unge kvinner som bare er unyttige skapninger og ikke duer til annet enn å spise; sove, kaste vekk tiden, passiare og føre intetsigende tale mens de sysler med litt broderi eller hekling. Bare få blant de unge viser et sunt omdømme eller åpenbarer en god, sunn fornuft. De lever livet som en. sommerfugl, uten noe bestemt mål. Det. eneste en kan høre når den slags verdslige omgangsfeller kommer sammen, er noen dumme bemerkninger om klærne eller om en ubetydelig sak. Og så ler de av sine egne bemerkninger som de synes er helt glimrende. Dette finner ofte sted i nærvær av eldre, som bare føler seg sorgtynget over en slik mangel på aktelse for deres alder. Det ser ut som om unge mennesker har mistet all sans for sømmelighet og god oppførsel Men den måten de er oppdratt på, får dem til å mene at det er den høyeste grad av fornemhet. VFM1 124.3

Denne ånden er som en smittsom sykdom. Guds folk bør bestemme hvilket selskap barna deres skal ferdes i, og lære dem å unngå å være sammen med slike forfengelige verdensmennesker. Mødrene bør ta døtrene sine med seg i kjøkkenet og tålmodig undervise dem. Slikt arbeid vil være godt for deres helse. Det vil gi spenstighet og styrke til musklene, og når dagen er endt, vil deres tanker og samtaler være sunnere og mer opphøyer. Kanskje de er trette. Men hvor godt smaker ikke søvnen etter en passende mengde arbeid! Søvn, som er naturens milde gjenoppbygger, styrker den trette kroppen og gjør den ferdig til morgendagens plikter. La ikke barna deres få den forståelsen at det er likegyldig om de arbeider eller ikke. Undervis dem om at hjelpen deres er nødvendig, at tiden deres er verdifull, og at dere stoler på deres arbeid. VFM1 125.1