Veiledning For Menigheten, 1. bd.
Kom vekk fra dem og skill dere ut
Søster K., jeg så at du hadde et verk å utføre. Du må avdø fra stolthet og la sannheten få hele din interesse. Din evige interesse er avhengig av den kursen du følger nå. Skal du oppnå evig liv, må du leve for det og fornekte selvet. Gå ut fra verden og skill deg fra den! Ditt liv må være preget av nøkternhet, årvåkenhet og bønn. Engler våker over din karakterutvikling og veier din moralske verdi. Alle våre ord og handlinger blir gått igjennom hos Gud. Det er en fryktelig og høytidelig tid. Vi må ikke bygge håpet om evig liv på svake grunnvoller. Det er noe som må ordnes mellom Gud og din egen sjel. Noen vil støtte seg til andres vurdering og erfaring i stedet for å gjøre noe for å foreta en grundig ransakelse av sine egne hjerter. De fortsetter i månedsvis og årevis uten noe vitnesbyrd om Guds Ånd eller noe bevis på at Gud har tatt imot dem. De bedrar seg selv. De har et formodet håp, men mangler de vesentlige egenskaper hos en kristen. Først må det skje et grundig verk i hjertet, og så vil deres handlinger godkjenne det opphøyde, edle preg som kjennetegner en sann Kristi etterfølger. Skal vi leve etter vår tro, krever det en innsats og et moralsk mot. VFM1 74.3
Guds folk er særpreget. Ånden i det kan en ikke blande sammen med ånden og innflytelsen i verden. Du ønsker ikke å bære kristennavnet og likevel være uverdig til det. Du ønsker ikke å møte Jesus bare med en bekjennelse. Du ønsker ikke å bli bedratt i en så viktig sak. Undersøk nøye grunnlaget for ditt håp. Vær sann overfor din egen sjel. Et formodet håp vil aldri kunne frelse deg. Har du beregnet omkostningene? Jeg er redd for at du ikke har det. Ta nå beslutningen om at du vil følge Kristus hva det enn måtte koste. Det kan du ikke gjøre og på samme tid glede deg i selskap med dem som ikke bryr seg om det guddommelige. Deres ånd kan like lite blandes som olje og vann kan det. VFM1 74.4
Det er stort å være et Guds barn og en Kristi medarving. Dersom dere har denne forretten, vil dere kjenne samfunnet med Kristi lidelser. Gud ser på hjertet. Jeg så at dere må søke ham alvorlig og løfte deres gudsfrykts banner høyere, ellers kommer dere helt sikkert til å miste det evige liv. Kanskje dere stiller dette spørsmålet: Så søster White dette? Ja, og jeg har prøvd å forklare det for dere og la dere få de inntrykkene jeg fikk. Måtte Herren hjelpe dere til å gi akt på det. VFM1 75.1
Kjære bror og søster, våk over deres barn med nidkjær omhu! Innflytelsen og ånden fra verden holder på å ødelegge hvert ønske hos dem om å være sanne kristne. Bruk deres innflytelse til å dra dem vekk fra unge kamerater som ingen interesse har for det guddommelige. De må bringe et offer dersom de skal kunne vinne himmelen til sist. VFM1 75.2
*****
Hva vil dere velge, sier Kristus, meg eller verden? Gud krever en betingelsesløs overgivelse av hjerte og hu til ham. Dersom dere elsker venner, brødre eller søstre, far eller mor, hus eller eiendommer mer enn meg, er dere meg ikke verd. Kristendommen stiller sjelen under den største forpliktelse overfor dens krav om å følge dens prinsipper. Liksom den hemmelighetsfulle magneten peker mot nord, slik peker kristendommens krav mot Guds herlighet. Ved deres dåpsløfte er dere forpliktet til å hedre deres skaper, resolutt fornekte selvet og korsfeste deres lidenskaper og begjær og til og med bringe deres tanker inn under lydighet mot Kristi vilje. VFM1 75.3
*****
Deres verdslighet gjør dere ikke tilbøyelige til å lukke døren til deres harde hjerter vidt opp for Jesus, som banker på og søker å komme inn. Herlighetens Herre, som har gjenløst dere med sitt eget blod, ventet ved deres dører for å få adgang. Men dere åpnet dem ikke vidt opp og bød ham velkommen inn. Noen åpnet døren litt og tillot et bitte lite lys fra hans ansikt å komme inn, men bød ikke den himmelske besøkende velkommen. Det var ikke plas for Jesus. Den plassen han skulle hatt, var opptatt av andre ting. Jesus ba dere innstendig: “Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.” Ap. 3, 20. Det var et arbeid å gjøre for dere med å åpne døren. En tid var dere tilbøyelige til å høre og til å åpne døren, men selv denne tilbøyeligheten vek bort, og dere forsømte å sikre dere det samfunn med den himmelske gjesten som det er deres forrett å oppnå. Det var likevel noen som åpnet døren og av hjertet bød sin Frelser velkommen. -1869, bind 2, side 216, 217. VFM1 75.4