Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Karakterdannelse

Karakterstyrke består av to ting — viljekraft og evnen til selvbeherskelse. Mange unge forveksler en sterk, ubehersket lidenskap med karakterstyrke. Men sannheten er at den som er behersket av sine lidenskaper, er et svakt menneske. Mannens sanne storhet og adel blir målt med styrken av de følelser han undertvinger, ikke med styrken av de følelser som undertvinger ham. Den sterkeste mannen er den som holder lidenskapene i tøyler og tilgir sine fiender, selv om han er følsom overfor krenkelser. Slike menn er virkelige helter. ‘ VFM1 517.1

Mange har så svake begreper om hva de kan bli at de alltid fortsetter å være forkrøplet og innskrenket, mens de kunne utvikle edel karakter og øve en innflytelse som ville vinne sjeler for Kristus, hvis de gjorde bruk av de kreftene Gud har gitt dem. Men intellektuell dugelighet uten godhet i hjertet er en makt til det onde. VFM1 517.2

Gud har gitt oss intellektuelle og moralske krefter. Men i stor utstrekning er enhver sin egen karakters byggmester. Bygningen vokser dag for dag. Guds Ord formaner oss til å gi akt på hvordan vi bygger, og å sørge for at bygningen er grunnfestet på den evige klippen. Tiden kommer da vårt arbeid skal stå åpenbart nettopp slik det er. Nå er tiden inne for alle til å utvikle de krefter Gud har gitt dem, for at de må kunne danne en karakter til nytte her nede og til et høyere liv heretter. VFM1 517.3

Hver handling i livet, hvor uvesentlig den enn er, har sin innflytelse på dannelsen av karakteren. En god karakter er mer dyrebar enn timelige eiendeler, og oppgaven med å danne den, er den edleste et menneske kan være opptatt med. VFM1 517.4

En karakter som blir dannet etter omstendighetene, er omskifteliglig og uharmonisk — en samling av motsetninger. De som eier den, har ikke noe høyt mål eller forsett i livet. De øver ingen foredlende innflytelse på andres karakter. De har ikke noe mål og ikke noen kraft. VFM1 517.5

Den korte levetiden vi får her nede, bør vi bruke på en klok måte. Gud vil at hans menighet skal være en levende, hengiven, virksom menighet. Men som et samfunn betraktet er vårt folk langt fra å være det nå. Gud kaller på sterke, uredde sjeler, på aktive, levende kristne som vil følge det sanne mønsteret, og som vil øve en avgjort innflytelse for Gud og for det som er rett. Herren har som et hellig tillitsverv betrodd oss uhyre viktige og høytidelige sannheter, og vi bør la denne innflytelsen bli åpenbart gjennom vårt liv og vår karakter. VFM1 518.1

*****

Av dem som tok del i de olympiske leker, som apostelen Paulus leder vår oppmerksomhet til, ble det forlangt at de skulle gjøre de grundigste forberedelser. I månedsvis ble de trent opp av forskjellige mestre i de fysiske øvelsene for å gjøre kroppen kraftig og sterk. De måtte innskrenke seg til slik mat som ville holde kroppen i den sunneste tilstand, og deres klær var slike at hvert organ og hver muskel kunne arbeide uhindret. VFM1 518.2

Hvis nå de som skulle ta del i et kappløp om jordisk heder, var forpliktet til å underkaste seg en slik streng disiplin for å kunne seire, hvor meget mer nødvendig er det da ikke med en grundig disiplin og forberedelse for dem som skal ta del i Herrens arbeid, hvis de ønsker å ha fremgang! Deres forberedelse bør være så meget mer grundig og deres selvfornektende bestrebelser så meget større enn hos dem som søkte jordisk ære, som himmelske ting har større verdi enn jordiske. Sinnet så vel som musklene bør læres opp til de flittigste og mest iherdige anstrengelser. Veien til fremgang er ikke en jevn vei der vi blir båret frem i salongvogner. Den er en knudret sti, full av hindringer, som vi bare kan overvinne med tålmodig slit. VFM1 518.3

*****

Hvor lite vi egentlig vet om den innflytelsen våre handlinger har på vår egen og andres fremtid! Mange mener det har liten betydning hva de gjør. Det vil ikke skade dem om de er til stede ved denne konserten eller forener seg med verden i denne fornøyelsen, om de ønsker det. På den måten blir deres ønske ledet og behersket av Satan, og de tenker ikke over at det kan få de mest skjebnesvangre følger. Det kan bli det leddet i begivenhetenes kjede som binder en sjel fast i Satans snare og bestemmer dens evige ruin. VFM1 518.4

Hver handling; samme hvor liten, har sin plass i livets store drama. Tenk over at ønsket om en eneste tilfredsstillelse av appetitten brakte synden med dens fryktelige følger inn i verden. De vanhellige ekteskapene mellom Guds sønner og menneskenes døtre førte til det store frafallet som endte med at verden ble ødelagt ved en vannflom. Den ubetydeligste selvnytelse har ført til store revolusjoner. Det er tilfellet nå. Det er svært få som er forstandige. På samme måte som med Israels barn, vil de ikke gi akt på råd, men følge sin egen tilbøyelighet. De slår seg sammen med verdslige elementer og er til stede ved sammenkomster der det vil bli lagt merke til dem, og viser på den måten veien, og andre følger etter. Det som en gang er blitt gjort, vil de selv og mange andre gjøre om igjen. Hvert skritt disse tar, gjør et varig inntrykk, ikke bare på deres egen samvittighet og deres vaner, men også på andres. Dette forhold gir menneskelivet en overveldende betydning. VFM1 519.1

*****

For tid og evighet kommer hver især til å bli det hans vaner gjør ham til. De som i sitt liv utvikler riktige vaner, og som er tro i å utføre enhver plikt, blir som skinnende lys som kaster klare stråler på andres sti. Men dersom noen gir seg over til vaner som vitner om utroskap, og dersom slappe, sløve vaner og forsømmelighet får lov til å bli styrket, vil en sky som er svartere enn midnatten, legge seg over utsiktene i dette liv og for alltid avskjære vedkommende fra det evige liv. VFM1 519.2

*****

Hele Bibelen er en åpenbarelse av Guds herlighet i Kristus. Når den blir tatt imot, trodd og adlydt, er den det store redskapet til forvandling av karakteren. Og den er det eneste sikre middel til utvikling av ånden. VFM1 519.3

*****

Kristi religion nedverdiger aldri den som tar imot den. Den gjør ham aldri grov eller simpel, uhøflig eller overmodig, lidenskapelig eller hardhjertet. Tvert imot. Den lutrer smaken, helliger dømmekraften, renser og foredler tankene og tar dem til fange i lydighet mot Kristus. Guds ideal for sine barn er høyere enn den høyeste mennesketanke kan nå. I sin hellige lov har han gitt en avskrift av sin karakter. — . VFM1 519.4

*****

Idealet for en kristelig karakter er likhet med Kristus. Det ble åpnet for oss en vei til stadig fremgang. Vi har et mål å nå, et ideal å stevne mot, som innbefatter alt som er godt og rent, edelt og opphøyet. Vi bør uopphørlig strebe etter en stadig fremgang i fullkommengjøringen av karakteren. — 1904, bind 8, side 64 VFM1 520.1