Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Bønnens kraft under fristelse

Hvor nådig og hvor ømt vår himmelske Far behandler sine barn! Han bevarer dem fra tusen farer som de ikke ser, og skjermer dem mot Satans listige kunster for at de ikke skal bli ødelagt. Fordi vårt sløve syn ikke ser Guds beskyttende omsorg ved hans engler, prøver vi ikke å tenke over og verdsette den alltid våkne interesse vår gode og kjærlige skaper har for sine henders verk, og vi er ikke takknemlige for den mengde velgjerninger han daglig øser ut over oss. VFM1 307.1

De unge kjenner ikke til de mange farer som de daglig blir utsatt for. De kan aldri fatte dem helt ut. Men dersom de er årvåkne og ber, vil Gud holde deres samvittighet følsom og deres erkjennelsesevner klare, slik at de kan oppdage fiendens virksomhet og være rustet mot hans angrep. Men mange av de unge har så lenge fulgt sine egne tilbøyeligheter at plikt er et ord uten mening for dem. De innser ikke de høye og hellige plikter som de burde utføre til gagn for andre og til ære for Gud, og de unnlater helt å utføre dem. VFM1 307.2

Hvis de unge bare kunne bli vekt opp slik at de dypt kunne føle sin trang til styrke fra Gud for å kunne stå imot Satans fristelser, ville de oppnå en dyrebar erfaring i den kristnes kamp. Hvor få det er av de unge som tenker over formaningen gjennom den inspirerte apostelen Peter: “Vær edrue, våk! Eders motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; stå ham imot, faste i troen.” 1 Pet. 5, 8. 9. I det synet Johannes fikk, så han Satans makt over menneskene og utbrøt: “Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.” Ap. 12 12. VFM1 307.3

Det eneste trygge for de unge er at de uopphørlig våker og ber. De behøver ikke smigre seg med at de kan være kristne uten dette. VFM1 307.4

Satan skjuler sine fristelser og sine påfunn under en lysets kappe, slik han gjorde da han nærmet seg Kristus i ørkenen. Han så da ut som en av de himmelske englene. Vår sjelefiende nærmer seg oss som en himmelsk gjest, og apostelen råder til edruelighet og årvåkenhet som det eneste trygge. De unge som gir seg over til likegyldighet og lettsindighet, og som forsømmer de kristelige pliktene, faller stadig under fiendens fristelser i stedet for å seire slik som Kristus seiret. VFM1 308.1

Å tjene Kristus er ikke trelldom. for den sjel som er helt hengitt til Gud. Lydighet mot vår Frelser nedsetter ikke vår lykke og sanne glede her i livet, men den har en foredlende og oppløftende makt over vår karakter. Når vi daglig studerer de dyrebare livets ord som finnes i Bibelen, styrker det åndsevnene og bringer kunnskap om Guds store og herlige gjerninger i naturen. Når vi gransker Skriften, oppnår vi en riktig erkjennelse av hvordan vi skal leve for å kunne nyte den høyeste grad av ublandet lykke. Bibelgranskeren tilegner seg dessuten bibelske argumenter, slik at han kan møte tvilen hos de vantro og fjerne den med sannhetens klare lys. De som har gransket Skriften, vil alltid kunne være befestet mot Satans fristelser. De vil alltid kunne være helt ut dyktige til all god gjerning, ferdige til å forsvare seg mot enhver som krever dem til regnskap for det håp som bor i dem. . . . VFM1 308.2

Kjære unge! Når dere ber om at dere ikke må bli ledet i fristelse, så husk på at deres arbeid ikke er avsluttet med bønnen. Da må dere besvare deres egen bønn så langt som det er mulig ved at dere står fristelsen imot, og hva dere ikke klarer å gjøre for dere selv, må dere overlate til Jesus å gjøre for dere. Dere kan ikke være for omsorgsfulle i deres tale og i deres liv for ikke å innby fienden til å friste dere. Mange av våre unge åpner døren på vidt gap, slik at Satan kan komme inn, fordi de på en uforsiktig måte setter til side de advarsler og irettesettelser som blir gitt dem. Med Guds Ord som vår rettleder og med Jesus som vår himmelske lærer behøver vi ikke være uvitende om Satans anslag og bli overvunnet av hans fristelser. Når vi helt lar oss lede av hans Ånd, vil det ikke være noen ubehagelig oppgave å være lydige mot Guds vilje. VFM1 308.3