Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Forfengelige tanker

Alle deres handlinger, hvor hemmelige dere enn måtte tenke de har vært, er åpenbare for deres himmelske Far. Ikke noe er skjult, Ikke noe tildekket. Alle deres handlinger og de motiver som ligger bak dem, ligger åpne for hans øyne. Han har fullt kjennskap til alle deres ord og tanker. Det er deres plikt å beherske deres tanker. Dere må kjempe mot en forfengelig innbilning. Dere tenker kanskje at det ikke kan være noen synd i at dere tillater tankene å løpe uhemmet i sine naturlige spor. Men slik er det ikke. Gud holder dere ansvarlige for at dere gir dere over til forfengelige tanker. For av tomme forestillinger kommer utøvelsen av synd virkeliggjøringen av de tingene sinnet har dvelt ved. Styr dere; tanker, så vil det falle mye lettere å styre deres handlinger. VFM1 257.1

Deres tanker trenger til å bli helliget. Paulus skriver til korintierne: “Vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” 2 Kor. 10,5. Når dere kommer i den stillingen, vil dere begge bedre kunne forstå helligelsens verk. Deres tanker blir da rene, renset og opphøyet. Deres handlinger blir rene og fri for synd. Deres legemer blir bevart i hellighet og ære, slik at dere kan fremstille dem “som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste”. Rom. 12, 1. Det kreves av dere at dere fornekter selvet i små ting så vel som i større. Deres overgivelse til Gud bør være fullstendig. Han godkjenner ikke deres nåværende tilstand. . . . VFM1 257.2

Skal dere kunne oppfylle den store hensikten med livet må dere unngå eksempelet fra slike som søker sin egen lyst og fornøyelse, og som ikke tenker på Guds ære. Gud har sørget rikelig for dere. Han har sørget for at dersom dere oppfyller de betingelsene hans ord stiller, og skiller dere fra verden, skal dere få styrke fra ham til å undertvinge enhver fordervelig innflytelse og til å utvikle det som er edelt, godt og oppløftende. Kristus blir da i dere “en kilde med vann som veller frem til evig liv”. Joh. 4, 14. Når viljen, forstanden og enhver åndsevne er behersket av gudsfrykt, har den en forvandlende kraft. VFM1 257.3