Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Kristelig atspredelse

Jeg har tenkt på hvilken forskjell en ville se mellom vår sammenkomst her i dag og slike sammenkomster som i alminnelighet blir ledet av ikke-troende mennesker. I stedet for bønn og tale om Kristus og om religiøse emner ville man ha hørt tåpelig latter og tom samtale. Deres mål ville være å få en morsom tid sammen. Den ville begynne med uforstand og ende i forfengelighet. Vi ønsker at disse sammenkomster må foregå på en slik måte og vi selv oppføre oss slik at vi kan vende tilbake til våre hjem med en uskadd samvittighet for Gud og mennesker og i bevisstheten om at vi ikke på noen måte har såret eller skadet dem vi var sammen med, eller hatt en skadelig innflytelse på dem. VFM1 242.1

Det er her mange gjør feil. De tenker ikke over at de er ansvarlige for den innflytelsen de daglig øver, og at de må avlegge regnskap for de inntrykkene de gjør, og for den innflytelsen de øver på alle de kommer i kontakt med i livet. Hvis denne innflytelsen er slik at den kan være med på å lede andres sinn bort fra Gud og dra dem inn på forfengelighetens og dårskapens bane, få dem til å søke sitt behag i fornøyelser og tåpelige nytelser, må de avlegge regnskap for dette. Og dersom de er menn og kvinner med innflytelse, dersom deres stilling er slik at deres eksempel vil virke på andre, kommer det til å hvile større synd på dem fordi de forsømte å innstille sin oppførsel etter det bibelske ideal. VFM1 242.2

Den anledningen vi har her i dag, svarer nettopp til mine forestillinger om atspredelse. Jeg har prøvd å fremholde mitt syn pådette emne, men der er lettere å belyse det enn å uttrykke det. Jeg var på dette sted for om lag et år siden da en lignende sammenkomst fant sted. Nesten alt sammen den gang gikk for seg på en behagelig måte, men likevel var visse ting forkastelige. Det var noen som begynte med en hel del spøk og vitser. Ikke alle var sabbatsholdere, og det rådet en innflytelse som ikke var så behagelig som vi kunne ønske. VFM1 242.3

Men jeg tror at mens vi søker å fornye vårt sinn og styrke våre legemer, krever Gud av oss at vi til enhver tid skal bruke alle våre krefter i den beste hensikt. Vi kan være sammen, slik som vi er det her i dag, og gjøre alt til Guds ære. Vi kan og bør la våre atspredelser foregå på en slik måte at vi ved dem blir beredt til å utføre de pliktene som hviler på oss, og at vår innflytelse på våre omgivelser blir mer gagnlig. Det bør særlig være tilfelle ved en anledning som denne, som bør være en glede for oss alle. Vi kan vende tilbake til våre hjem med et fornyet sinn og et styrket legeme, ferdig til å ta fatt på arbeidet igjen med større håp og større frimodighet. VFM1 243.1

Vi tror det er vår forrett hver dag i vårt liv å kunne helliggjøre Gud på jorden, og at vi ikke skal leve her i verden bare for vår egen fornøyelses skyld, bare for å behage oss selv. Vi er her for å være til gagn for menneskene, for å være til velsignelse for samfunnet. Og hvis vi lot våre tanker løpe i de lave spor som mange som bare søker forfengelighet og dårskap, lar sine tanker løpe, hvordan kunne vi da bli til velsignelse for samfunnet, til gagn for menneskeslekten og denne generasjon? Vi kan ikke uten å pådra oss skyld gi oss over til fornøyelse som vil gjøre oss uskikket til mer trofast å utføre livets alminnelige plikter. VFM1 243.2

Vi ønsker å søke det som er opphøyet og elskelig. Vi ønsker å få sinnet vekk fra de tingene som er overfladiske og uvesentlige og ikke har noen fasthet. Det vi ønsker, er at alt vi tar fatt på, må bringe oss styrke. Fra alle disse sammenkomster til rekreasjon og fra all denne behagelige omgang ønsker vi å hente ny styrke til å bli bedre menn og kvinner. Fra enhver mulig kilde ønsker vi å samle ny kraft, ny styrke, for at vi må kunne høyne vårt liv til renhet og hellighet og ikke komme ned på verdens lave plan. . . . VFM1 243.3