Mot historiens klimaks

Debatt om troens fundament

Reformasjonens fremgang gjorde at kirkens menn anstrengte seg enda mer for å stanse den. Da de så hvor lite de hadde oppnådd ved å motarbeide Luther i Tyskland, bestemte de seg for å bekjempe reformasjonen med dens egne våpen. De ville arrangere en disputt med Zwingli, og ettersom de selv skulle stå for opplegget, ville de sikre seg seieren ved selv å velge stedet og utpeke dommerne. Hvis de først fikk tak på Zwingli, skulle de nok sørge for at han ikke slapp unna. Og når lederen var brakt til taushet, ville det være en enkel sak å knuse selve bevegelsen. Men dette holdt de omhyggelig skjult. MHK 139.3

Disputten skulle finne sted i Baden, men Zwingli møtte ikke opp. Myndighetene i Zürich hadde en mistanke om hva pavens folk hadde til hensikt. Kjetterbålene som var blitt tent i de pavevennlige kantoner for tilhengere av evangeliet, virket som en advarsel, og de ville ikke at han som var deres åndelige veileder, skulle bli utsatt for en slik fare. MHK 139.4

I Zürich var han beredt til å møte alle de representanter Rom ville sende, men å reise til Baden hvor martyrers blod nylig hadde flytt, ville bety den visse død. Oecolampadius og Haller ble utpekt til å være talsmenn for reformatorene, mens den navngjetne dr. Eck, assistert av en mengde universitetsfolk og prelater, representerte romerkirken. MHK 139.5

Selv om Zwingli ikke var til stede under seremonien, var hans innflytelse merkbar. Pavens folk hadde utpekt dem som skulle være referenter, og ingen andre fikk ta notater. Overtredelse ville medføre dødsstraff. Likevel fikk Zwingli hver dag nøyaktig rapport om hva som ble sagt i Baden. En student som var til stede, skrev hver kveld en rapport over det som var blitt sagt i løpet av dagen. To andre hadde som oppgave å bringe disse rapportene til Zürich sammen med et brev fra Oecolampadius. Zwingli sendte brev tilbake med forslag og instrukser. Disse skrev han om natten, og studentene tok dem med tilbake om morgenen. For at ikke vaktpostene ved byporten skulle få mistanke, bar de kurver med fjærkre på hodet, og fikk derfor passere uhindret. MHK 139.6

Slik førte Zwingli kampen mot sine listige motstandere. “Han utrettet mer ved sin tankevirksomhet, sine søvnløse netter og de instrukser han sendte til Baden, enn han kunne ha gjort om han selv hadde stått overfor motstanderne.”¹⁵ MHK 141.1

Pavens menn, som følte seg sikre på seieren, hadde kommet til Baden i sine praktfulle embetsdrakter med kostbare smykker. De levde i luksus, og bordene var dekket med de fineste retter og den mest utsøkte vin. Byrden av deres geistlige ansvar ble lettet ved lystighet og løsslupne fester. Helt annerledes var det med reformatorene som nærmest så ut som en flokk tiggere. De behøvde ikke sitte lenge til bords for å fortære de enkle måltidene. Husverten til Oecolampadius, som hadde anledning til å følge med i alt som han foretok seg, la merke til at han alltid var fordypet i studium og bønn. Undrende fortalte han at kjetteren i det minste var “meget from”. MHK 141.2

Under disputten marsjerte den overmodige dr. Eek frem til talerstolen som var praktfullt smykket for anledningen, mens Oecolampadius i sine enkle klær ble anvist en vanlig taburett foran sin motstander. Eeks tordenrøst og grenseløse selvtillit fornektet seg aldri. Håpet om rikdom og ry drev ham, for troens forsvarer ville få en pen belønning. Når han manglet argumenter, grep han til fornærmelige uttalelser, ja endog til eder og forbannelser. MHK 141.3

Oecolampadius, som var beskjeden og manglet selvtillit, hadde liten lyst til å ta del i striden. Men da han fikk ordet, innledet han med denne høytidelige erklæring: “Jeg anerkjenner ingen annen rettesnor enn Guds ord.” Selv om han opptrådte vennlig og høflig, viste han seg å være både skarpsindig og ubøyelig. Mens pavens folk baserte sin autoritet på kirkens skikker, henviste reformatoren hele tiden til Den hellige skrift. “Her i Sveits har sed og skikk ingen vekt dersom det ikke er i samsvar med grunnloven,” sa han. “I trosspørsmål er Bibelen vår grunnlov.”¹⁶ MHK 141.4

Kontrasten mellom de to gjorde sin virkning. Reformatorens klare, sindige fremstilling og den fine, beskjedne måten han opptrådte på, gjorde inntrykk på mange som følte seg ille berørt av Eeks skrytende og buldrende opptreden. MHK 141.5

Disputten varte i atten dager. Da den var slutt, påstod pavens menn med stor selvsikkerhet at de hadde vunnet. Nesten alle tok parti for pavens folk, og dommerne erklærte at reformatorene hadde tapt, og at både de og Zwingli, lederen deres, skulle utelukkes fra kirken. Men resultatet av denne dysten viste hvem som hadde trukket det lengste strå. Protestantismen fikk nå for alvor vind i seilene, og ikke lenge etter tok de to viktige byene Bern og Basel offentlig standpunkt for reformasjonen. MHK 141.6