Mot historiens klimaks

Hieronymus blir fengslet

Enda et martyrbål skulle bli tent i Konstanz. Enda en martyr skulle vitne om sannheten. Da Hieronymus tok avskjed med Hus før han reiste til kirkemøtet, oppfordret han ham til å være modig og standhaftig, og forsikret ham om at han ville stå ham bi hvis han skulle komme i fare. Da den trofaste medarbeideren fikk vite at reformatoren var blitt fengslet, gjorde han seg straks klar til å innfri løftet. Uten leide og med bare en eneste følgesvenn drog han av sted til Konstanz. Da han kom dit, forstod han at han bare hadde utsatt seg selv for fare uten noen mulighet til å kunne hjelpe Hus. Han flyktet fra byen, men ble arrestert på hjemveien og ført tilbake lenkebundet av en flokk soldater. MHK 83.3

Da Hieronymus første gang ble innkalt til kirkemøtet og forsøkte å svare på anklagene, ble han møtt med ropet: “På bålet med ham!”¹⁷ Han ble fengslet og lenket på en slik måte at det medførte store lidelser, og han fikk bare brød og vann. Etter noen måneders grusomt fengselsopphold ble han dødssyk. Fiendene, som var redde for at han skulle dø, behandlet ham da mer humant, men lot ham likevel sitte et helt år i fengsel. MHK 83.4

Henrettelsen av Hus fikk ikke den virkning som pavens tilhengere hadde håpet. Løftebruddet hadde vakt en storm av harme. Kirkemøtet slo derfor inn på en mer forsiktig kurs. I stedet for å gjøre Hieronymus til martyr ville de heller tvinge ham til å tilbakekalle hvis det var mulig. Han ble stilt frem for forsamlingen og fikk velge mellom å tilbakekalle eller dø på bålet. MHK 83.5

I begynnelsen av fengselsoppholdet ville døden ha vært en befrielse med tanke på de fryktelige lidelser han måtte gjennomgå. Men nå var motet knekket på grunn av sykdom og den harde behandlingen. Han var skilt fra sine venner og levde i stadig angst og uvisshet. Dessuten var han motløs på grunn av den skjebne som hadde rammet Hus. Motet sviktet og han gikk med på å bøye seg for kirkemøtets krav. Han lovte å gå inn for den katolske tro og godtok kirkemøtets fordømmelse av den lære som Wiclif og Hus representerte, unntatt de “hellige sannheter” som de hadde forkynt.¹⁸ MHK 83.6

Ved å velge denne nødutveien prøvde Hieronymus å dempe samvittigheten og unngå å bli dømt. Men i ensomheten i fengselscellen innså han klarere hva han hadde gjort. Han tenkte på det mot og den troskap Hus hadde vist, i motsetning til hans egen fornektelse av sannheten. Han tenkte på sin Herre som han hadde lovt å tjene, og som hadde lidd døden på korset for hans skyld. MHK 84.1

Midt i all lidelse før han tilbakekalte, hadde han funnet trøst i vissheten om at Gud var med ham. Men nå ble han pint av anger og tvil. Han visste at han måtte tilbakekalle enda flere ganger før Rom var tilfreds. Den veien han hadde slått inn på, kunne bare føre til fullstendig frafall. Nå tok han sin beslutning. Han ville ikke fornekte sin Herre for å slippe en kortvarig lidelse. MHK 84.2