Mot historiens klimaks

Oppstyr i Praha

Etter hvert ble virksomheten i Praha kjent i Rom, og Hus fikk beskjed om å møte hos paven. Å etterkomme innkallingsordren ville bety døden. Kongen og dronningen av Bøhmen, universitetet, representanter for adelen og en del embetsfolk rettet en felles henstilling til paven om at Hus måtte få bli i Praha og heller sende en stedfortreder til Rom. I stedet for å imøtekomme dette, bestemte paven at Hus skulle straffeforfølges og dømmes. Samtidig ble Praha satt under interdikt - en form for kirketukt. MHK 74.2

På den tiden skapte en slik dom alminnelig frykt i vide kretser. De forføyninger som dette innebar, var i høy grad egnet til å sette skrekk i folk som trodde at paven representerte Gud selv, og at han hadde nøklene til himmelen og helvete og makt til å nedkalle både timelige og åndelige straffedommer. De trodde at himmelens porter var stengt for folk i det området som ble satt under slik kirketukt, og at de døde var utestengt fra saligheten inntil det behaget paven å oppheve bannlysingen. MHK 74.3

Som tegn på denne fryktelige ulykken opphørte alle kirkelige handlinger. Kirkene ble stengt, vielser foregikk ute på kirkegården, og de døde ble ikke gravlagt i innvidd jord, men ble uten seremonier gravlagt i grøfter eller ute på et jorde. Ved slike handlinger, som satte fantasien i sving hos folk, prøvde romerkirken å kontrollere samvittigheten deres. MHK 74.4

Det ble veldig røre i Praha. Mange av innbyggerne gav Hus skylden for alle ulykkene som hadde rammet dem, og krevde at han skulle utleveres til romerkirkens straffeforfølgning. For å dempe gemyttene reiste han midlertidig tilbake til sin fødeby. Til sine venner som ble igjen i Praha, skrev han: “Når jeg har trukket meg tilbake, følger jeg Jesu Kristi befaling og eksempel, så ondsinnede mennesker ikke skål få noen anledning til å pådra seg evig fordømmelse, og jeg bli årsak til at de fromme blir forfulgt. En annen grunn er frykten for at ugudelige prester i lengre tid kunne forby at Guds ord ble forkynt blant dere. Men jeg har ikke forlatt dere for å fornekte sannheten som jeg er villig til å dø for, om Gud så vil.”⁴ MHK 74.5

Hus innstilte ikke virksomheten, men reiste omkring i landet og forkynte for interesserte grupper. De tiltak paven satte i verk for å bekjempe evangeliet, førte i stedet til at det ble enda mer utbredt. “For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.”⁵ MHK 76.1