Mot historiens klimaks

De frelstes arv

“Du Sions gjetertårn og vakthaug, til deg skal det en gang komme, det herrevelde du hadde før.”¹⁷ Tiden er kommet som Guds folk med lengsel har sett frem til siden flammesverdet sperret veien til Eden for det første menneskeparet - forløsningen for Guds folk. Jorden, som menneskene i begynnelsen fikk som sitt rike, men som de overlot til Satan, og som helt siden den tid har vært i den farlige fiendens vold, er vunnet tilbake gjennom frelsesplanen. MHK 515.4

Alt som gikk tapt på grunn av synd, er gjenreist. “Så sier Herren... som skapte jorden og formet den og gjorde dens grunnvoller faste, som ikke skapte den øde og tom, men laget den slik at folk kunne bo der.” Guds opprinnelige hensikt med å skape jorden blir nå oppfylt, idet den blir et evig hjem for de frelste. “De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det.”¹⁸ MHK 515.5

For at vår fremtidige arvelodd ikke skulle få et altfor materielt preg, har mange forsøkt å åndeliggjøre nettopp de ting som får oss til å betrakte dette som vårt hjem. Kristus forsikret disiplene om at han gikk bort for å gjøre i stand et sted for dem i sin Fars hus. De som tror Guds ord, skal ikke være helt uvitende om det himmelske hjemmet. Likevel er det sant at “det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham”.¹⁹ Ord strekker ikke til for å skildre det som de rettferdige skal oppleve. Bare de som får erfare det, vil forstå. Ingen menneskehjerne kan fatte herligheten i Guds Paradis. MHK 516.1

I Bibelen kalles de frelstes arvet fedreland.²⁰ Der leder den himmelske hyrden sin hjord til levende vannkilder. Livets tre bærer frukt hver måned, og bladene på treet er til legedom for folkene. Der finnes elver, klare som krystall, og langs breddene vaier trærne og kaster svale skygger over stier som er for Guds folk. Vidstrakte sletter går over i vakre høydedrag, og bakom ruver de mektige fjellene. På disse fredfulle slettene og ved de levende vannstrømmer skal Guds folk, som så lenge har vært pilegrimer og vandringsmenn, ha sitt hjem. MHK 516.2

“Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile.” “Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.” “De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. ... De som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid.”²¹ MHK 516.3

“Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre.” “Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler.” “Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet.” “Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell.”²² MHK 516.4

Smerte kan ikke eksistere i himmelen. Der blir det ingen tårer, ingen begravelser, ikke noe tegn på sorg. “Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.” “Ingen borger skal si: ‘Jeg er syk.’ De som bor der, har fått sine synder tilgitt.”²³ MHK 516.5

Der ligger det nye Jerusalem, hovedstaden på den nye jord, “en herlig krans i Herrens hånd, et kongelig diadem som din Gud har i hånden”. “Den hadde Guds herlighet, og den strålte som den skjønneste edelsten, som krystallklar jaspis.” “Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den.” Herren sier: “Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk.” “Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.”²⁴ MHK 516.6

Det blir aldri natt i den hellige byen. Ingen har behov for hvile. Ingen blir trette av å gjøre Guds vilje og ære ham. Hele tiden skal vi kjenne morgenens friskhet, og den skal aldri ta slutt. “De skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.”²⁵ Sollyset blir overstrålt av en glans som ikke blender, men som likevel er mye sterkere enn middagssolen slik vi kjenner den. Guds og Lammets herlighet fyller den hellige byen med et lys som aldri forsvinner. De frelste skal ferdes i den solfrie herlighet fra en evig dag. MHK 518.1

“Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.” Guds folk får den store forrett å ha åpent og fritt samfunn med Faderen og Sønnen. “Nå ser vi som i et speil, i en gåte.”²⁶ I naturen og i Guds handlemåte med menneskene ser vi nå et speilbilde av ham. Men da skal vi se ham ansikt til ansikt, uten noe slør som skiller. Vi skal være i hans nærhet og se hans herlighet. MHK 518.2