Mot historiens klimaks

Kristus mottar hyllest

Nå viser Kristus seg igjen for fienden. Høyt over byen på et fundament av skinnende gull kommer Guds Sønn til syne, og han er omgitt av borgerne i sitt rike. Ord kan ikke beskrive hans makt og storhet. Han er innhyllet i sin Fars herlighet. Stråleglansen som fyller den hellige byen, skinner gjennom portene og opplyser hele jorden. MHK 509.1

Nærmest tronen er de som engang var ivrige i Satans tjeneste, men ble reddet som en brann ut av ilden, og har fulgt Frelseren med dyp og inderlig hengivenhet. Deretter kommer de som utviklet en kristelig karakter i en verden med falskhet og vantro, de som holdt Guds lov i hevd da kristenheten forkynte at den var avskaffet, og de millioner fra alle tidsaldrer som ble martyrer for sin tro. Rundt omkring dem er “en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene”.² MHK 509.2

Kampen er over, seieren er vunnet. De har fullført løpet og vunnet prisen. Palmegrenene symboliserer seier, og den hvite drakten er et skyggebilde på Kristi fullkomne rettferdighet, som nå er deres. MHK 509.3

De frelste stemmer i en lovsang som lenge gir ekko gjennom himmelhvelvet. “Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.”³ Engler og serafer synger med i lovsangen. Etter at de frelste nå har sett djevelens makt og ondskap, skjønner de bedre enn noen gang at de bare kunne seire i Kristi kraft. MHK 509.4

I hele den strålende mengden er det ingen som mener at de selv har noen del i frelsen, at den skyldes deres egen kraft og godhet. Ingen nevner hva de har utrettet eller lidd, men innholdet i hver sang og grunntonen i all lovprisning er at frelsen kommer fra Gud og Lammet. MHK 509.5

Så blir Guds Sønn kronet mens alle i himmelen og på jorden er vitner til det. Kongenes konge, som har fått all makt og myndighet, kunngjør nå dommen over dem som gjorde opprør mot hans ledelse, og han lar rettferdigheten skje fyllest overfor dem som har overtrådt hans lov og undertrykt hans folk. Profeten sier: “Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger”⁴ MHK 509.6