Mot historiens klimaks

353/362

Når alt blir nytt

Ved slutten av de tusen år kommer Kristus tilbake til jorden. Alle de frelste og hærskarer av engler følger ham. Han kommer i fryktinngytende majestet og byr de gudløse stå opp fra graven og få sin dom. En veldig hærskare kommer frem, talløs som havets sand. Men de er svært forskjellige fra dem som stod opp i den første oppstandelse. De rettferdige hadde evig ungdom og skjønnhet, mens de gudløse er merket av sykdom og død. MHK 507.1

Hvert blikk i den talløse mengden er vendt mot Guds Sønn. Samstemmig roper de gudløse: “Velsignet er han som kommer i Herrens navn!” Men det er ikke kjærlighet til Kristus som får dem til å si dette. Sannhetens kraft tvinger ordene frem fra uvillige lepper. De oppstår som de gikk i graven, med det samme fiendskap mot Kristus og den samme opprørske holdning. De får ikke noen ny prøvetid for å råde bot på tidligere mangler. For det ville være nytteløst. Et helt liv i overtredelse har ikke gjort dem mer velvillig stemt. Hvis de fikk en ny prøvetid, ville de også denne gang unndra seg Guds krav og hisse til opprør mot ham. MHK 507.2

Kristus kommer ned på Oljeberget, på det stedet der han for opp til himmelen etter oppstandelsen, og der englene gjentok løftet om at han skulle komme igjen. Profeten sier: “Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.” “Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal.” “Da skal Herren være konge over hele jorden.”1 MHK 507.3

Når det nye Jerusalem i sin strålende prakt kommer ned fra himmelen, vil det bli på det stedet som er renset og gjort klar til å ta imot den hellige byen. Og Kristus sammen med sitt folk og englene drar inn i den. MHK 507.4