Mot historiens klimaks

Oppgjørets time

“Lyden når helt til jordens ende. For Herren har sak med folkene, alle som lever, stevner han for retten. De gudløse overgir han til sverdet, lyder ordet fra Herren.”⁵ Konflikten har pågått i seks tusen år. Guds Sønn og hans himmelske budbærere har kjempet mot den ondes makt for å advare, opplyse og frelse menneskene. Alle har tatt sin beslutning. De gudløse har helt og holdent alliert seg med djevelen i hans kamp mot Gud. Tiden er kommet da Gud vil vise all verden at hans lov står ved makt. Nå er han i konflikt ikke bare med Satan, men også med menneskene. “Herren har sak med folkene. ... De gudløse overgir han til sverdet.” MHK 502.4

Frelsens tegn er satt på dem som “sukker og stønner over all den styggedom som foregår der”. Nå kommer domsengelen som i profeten Esekiels syn var menn med ødeleggelsesvåpen. De fikk dette pålegg: “‘Gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg! Dere skal begynne ved min helligdom.’Og de begynte med de gamle mennene som stod foran Herrens hus.”⁶ MHK 502.5

Ødeleggelsen begynner med dem som gav seg ut for å være åndelige ledere. De falske vaktmenn faller først. Det vises ingen skånsel og ingen blir spart. Menn, kvinner og barn omkommer alle sammen. “Herren går ut fra sin bolig; han vil straffe dem som bor på jorden, for deres synd og skyld. Da skal jorden la det komme for dagen, det blod som er utøst der, og ikke lenger skjule de drepte.” “Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler, og tungen råtne i munnen på dem. Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre.&rdquo⁷ MHK 502.6

De gudløse omkommer i den voldsomme kampen som er resultatet av deres egne tøylesløse lidenskaper og den fryktelige utløsning av Guds ublandede harme. Det gjelder både prester og statsmenn, rik og fattig, høy og lav. “Den dagen skal folk som Herren har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre. Det blir ingen sørgehøytid over dem, de blir ikke samlet eller gravlagt.”⁸ MHK 503.1

Han vil utrydde dem med pusten fra sin munn når han kommer i sin herlighet. Kristus tar sitt folk til den hellige byen, og jorden blir folketom. “Herren gjør jorden øde og forlatt, snur om på dens overflate og sprer dem som bor på den.” “Øde, ja, øde skal jorden bli, den skal herjes og plyndres; for dette ord har Herren talt.” “Jorden er blitt vanhelliget av dem som bor på den; for de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og brutt den evige pakt. Derfor skal forbannelse fortære hele jorden; de som bor på den, må bøte for sin skyld. Derfor blir menneskene få på jorden, det blir ikke mange tilbake.”⁹ MHK 503.2

Hele jorden ser ut som en ørken. Ruiner av byer som er ødelagt av jordskjelv, trær som er rykket opp med rot, steinblokker som er kastet opp fra havet eller revet ut av fjellet, ligger spredt overalt, mens uhyre kratre viser hvor fjellene stod. MHK 503.3