Mot historiens klimaks

Jorden legges øde

“Syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort. Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt. Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: ‘Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av’. Derfor skal plagene hennes komme på en dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne. Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, ... og rope: Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På en time kom dommen over deg.”¹ MHK 500.1

“Kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.” “De skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge og si: ‘Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler på én time er all denne rikdom gått tapt.’”² Disse straffedommene vil ramme Babylon når Guds vrede kommer over den. Grensen for ugudelighet er nådd. Ødeleggelsens time er kommet. MHK 500.2