Mot historiens klimaks

Helhjertet overgivelse til Gud

En trengselstid uten like kommer snart over oss, og vi trenger en erfaring som vi ikke har, og som mange er for likegyldige til å søke. Det hender ofte at vanskelighetene blir mindre enn man frykter, men det vil ikke være tilfelle med den krisen vi går i møte. Den mest levende skildring kan ikke forklare omfanget av den. I den prøvetiden må hvert menneske stå alene for Gud. “Da kunne Noah, Daniel og Job, om de var der - så sant jeg lever, sier Herren Gud - verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferd kunne de bare berge sitt eget liv.”¹⁰ MHK 479.4

Nå, mens vår store øversteprest taler vår sak, bør vi søke å bli fullkomne i Kristus. Ikke engang i tankelivet gav Frelseren etter for fristelse. I menneskesinnet finner Satan et eller annet punkt der han kan få fotfeste. Det kan være et syndig ønske som gjør at fristelsen får makt. Men Kristus sa om seg selv: “Verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.”¹¹ Satan fant ikke noen svikt hos Guds Sønn. Han hadde holdt sin Fars bud, og det var ikke noen synd som Satan kunne benytte seg av. Slik må også de være som skal komme igjennom trengselstiden. MHK 479.5

Det er her og nå vi ved tro på Kristi soningsdød må bli kvitt synden i vårt liv. Frelseren innbyr oss til å bli ett med ham, forene vår svakhet med hans styrke, vår uvitenhet med hans visdom, vår uverdighet med hans fortjeneste. Det er i Kristi skole vi skal få del i hans saktmodighet og ydmykhet. Herren leder oss ikke på den veien vi selv ville velge, og som virker lett og behagelig, men mot livets virkelige mål. Det er opp til oss å akseptere de virkemidler himmelen benytter for å danne vår karakter etter det guddommelige mønster. Ingen kan forsømme eller utsette dette uten å komme i den største fare. MHK 479.6