Mot historiens klimaks
Pavemakten mot nye høyder
Profetien i Åp 13 viser at den makten som blir fremstilt ved dyret med horn som et lam, “får hele jorden og dens folk” til å tilbe pavedømmet, symbolisert ved dyret “som lignet en leopard”. Dyret med de to horn “sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for dyret”.15 Videre sørger det for at “alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller” - mottar “dyrets merke”. MHK 444.1
Vi har tidligere vært inne på at De forente stater er den makten som ble fremstilt ved dyret med lammehorn, og at denne forutsigelsen blir oppfylt når landet tvinger igjennom feiringen av søndagen som romerkirken påstår er en særskilt anerkjennelse av dens overhøyhet. Men De forente stater blir ikke alene om denne hyllest til pavedømmet. MHK 444.2
Romerkirkens innflytelse i de land som engang anerkjente dens herredømme, er langt fra tilintetgjort. Og profetien forutsier at dens makt skal bli gjenopprettet. “Et av dyrets hoder så ut som om det hadde fått banesår, men det dødelige såret ble leget, og all verden undret seg over dyret og fulgte det.” Dette dødelige såret sikter til pavedømmets fall i året 1798. Men profeten sier at “det dødelige såret ble leget, og all verden undret seg over dyret og fulgte det”. MHK 444.3
Paulus gjør det klart at “Den Lovløse” skal eksistere helt til Kristi gjenkomst. Til tidens slutt skal han fortsette med sitt bedrag. Det er også pavedømmet apostelen Johannes profeterer om når han sier: “Alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok.”16 Både i Europa og i Amerika kommer folk til å anerkjenne pavedømmet ved å praktisere søndagsfeiring, som ikke har noen annen basis enn romerkirkens autoritet. MHK 444.4
Siden midten på 1800-tallet har bibelforskere i De forente stater som særlig har studert profetiene, forkynt dette. Det som nå skjer, viser at vi hurtig nærmer oss den tiden da disse forutsigelsene vil bli oppfylt. MHK 444.5
Protestantiske forkynnere kommer med de samme påstander om guddommelig autoritet for å holde søndagen hellig, og de er like blottet for bibelsk belegg for dette som pavens talsmenn som fant opp mirakler til erstatning for et guddommelig påbud. Påstanden om at Guds straffedom rammer mennesker som ikke vil helligholde søndagen, vil bli gjentatt, og vi merker allerede tendenser i den retning. En bevegelse for å tvinge igjennom søndags helligholdelse er i ferd med å vinne terreng. MHK 444.6
Romerkirken opptrer med stor skarpsindighet og list. Den ser hvordan utviklingen blir, og holder seg avventende. Den opplever at de protestantiske kirkesamfunn gjør knefall ved å godta den falske sabbaten, og at de forbereder seg til å håndheve den med de samme midler som den selv engang brukte. MHK 444.7
De som forkaster lyset, vil på ny søke hjelp hos denne makten som kaller seg selv ufeilbar, for å opphøye hviledagen som den har innført. Det er ikke vanskelig å skjønne at den mer enn gjerne vil bistå protestantene med dette. Ingen vet bedre enn romerkirkens ledere hvordan man skal håndtere dem som er ulydige mot kirken. MHK 446.1
Med alle sine forgreninger ut over verden utgjør den katolske kirke en umåtelig organisasjon som kontrolleres av pavestolen og skal tjene dens interesser. Millioner av medlemmer i hele verden blir opplært til å vise troskap mot paven. Uansett hvilken nasjonalitet eller styreform de har, skal de sette kirkens myndighet over alt annet. Selv om de avlegger troskapsed til staten, står løftet om lydighet mot kirken likevel ved lag og løser dem fra enhver plikt som er uforenlig med dens interesser. MHK 446.2
Historien vitner om romerkirkens kløktige og iherdige anstrengelser for å blande seg inn i nasjonenes styre og stell. Når den har vunnet fotfeste, fremmer den sine egne planer, selv om det er til skade for både folk og myndigheter. MHK 446.3
I året 1204 fikk pave Innocens 3. overtalt kong Peter 2. av Aragonia til å avlegge denne spesielle eden: “Jeg, Peter, konge av Aragonia, kunngjør og lover alltid å være lydig og tro mot min herre, pave Innocens, mot hans katolske etterfølgere og den romerske kirke, og trofast bevare mitt rike i lydighet mot ham, forsvare den katolske troslære og forfølge kjettersk fordervelse.” Dette er fullt ut i samsvar med påstanden om den romerske pavens makt, at “han har rett til å avsette keisere”, og at “han kan løse undersåtter fra deres troskap mot urettferdige herskere”.17 Husk at romerkirken skryter av at den aldri forandrer seg. De retningslinjer som Gregor 7. og Innocens 3. holdt i hevd, gjelder fremdeles. Hvis den bare hadde makt til det, ville den håndheve dem likeså ivrig som i tidligere tider. MHK 446.4
Protestantene er ikke klar over hva de gjør når de går inn for å ta imot støtte fra romerkirken i arbeidet med å innskjerpe søndagsfeiringen. Mens de er oppsatt på å gjennomføre sine planer, tar pavedømmet sikte på å gjenvinne makten og sitt tapte herredømme. Når De forente stater godtar prinsippet om at kirken kan gjøre bruk av statsmakten eller dirigere den, at religiøse skikker kan påtvinges ved borgerlig lovgivning kort sagt at kirke og stat skal dirigere samvittigheten - da er romerkirkens seier sikret. MHK 446.5
Guds ord har gitt varsel om faren som truer. Hvis den protestantiske kristenhet ikke enser denne faren, kommer den til å oppdage romerkirkens virkelige hensikter først når det er for sent. Sakte og sikkert vinner den makt. Dens læresetninger øver sin innflytelse i lovgivende forsamlinger, i kirkesamfunn og på det enkelte menneske. Den oppfører ruvende byggverk, og bak murene vil forfølgelser igjen bli iverksatt. I hemmelighet og uten å vekke mistanke styrker den sitt maktapparat for å virkeliggjøre sine planer når tiden er inne. Alt hva den ønsker, er en gunstig posisjon, og det har den allerede fått. Vi skal snart få se og føle hva romerkirken tar sikte på. Alle som tror Guds ord og lever etter det, kommer til å utsette seg for vanære og forfølgelse. MHK 446.6