Mot historiens klimaks

Krav om ufeilbarhet

Har disse menneskene glemt det krav på ufeilbarhet som denne hovmodige makt har hevdet i snart tusen år? Dette kravet er ikke bare opprettholdt. I vårt århundre er det bekreftet tydeligere enn noen gang før. Hvordan skulle romerkirken kunne oppgi de prinsippene som har bestemt dens handlemåte før i tiden, når den selv påstår at kirken “aldri har tatt feil, og at den ifølge Bibelen heller aldri vil ta feil”?¹ MHK 432.4

Romerkirken vil aldri oppgi kravet om ufeilbarhet. Den forsvarer sin handlemåte da den forfulgte dem som forkastet dens dogmer. Mye taler for at den ville gjøre det samme i dag, om anledningen bød seg. Hvis de hindringer som borgerlige myndigheter nå legger i veien, ble fjernet, og den fikk igjen sin tidligere makt, ville det snart bli en fornyelse av tyranni og forfølgelse. MHK 432.5

En kjent forfatter skriver om romerkirkens holdning til samvittighetsfrihet og om de farer som særlig truer De forente stater på grunn av dens fremgangsrike taktikk: Mange mener at frykten for katolisismen i De forente stater skyldes trangsyn og naivitet. De ser ikke noe i katolisismens vesen og holdning som er i strid med vår frie forfatning, og finner ikke noe faretruende i at den stadig vokser. Derfor vil vi sammenligne noen av de grunnleggende prinsipper i vår forfatning med den katolske kirkes. MHK 433.1

De forente staters forfatning garanterer samvittighetsfrihet. Ikke noe har større betydning for oss og er mer fundamentalt. I et hyrdebrev av 15. august 1854 uttalte pave Pius 9.: “De meningsløse og villedende læresetninger eller fantasifostre som forsvarer samvittighetsfrihet, er en høyst fordervelig villfarelse som et land må sky som pesten.” I sitt hyrdebrev av 8. desember 1864 bannlyser denne samme paven “dem som forfekter samvittighetsfrihet og fri trosutøvelse”, og “alle dem som påstår at kirken ikke må bruke makt”. MHK 433.2

Fredstonene som lyder fra romerkirken i De forente stater, betyr ikke at den har endret holdning. Den er tolerant på de steder der den ikke har makt. Som biskop O' Connor uttalte: “Religionsfrihet tolereres bare inntil det motsatte kan bli gjennomført uten fare for den katolske kirke.” ... Erkebiskopen av St. Louis uttalte en gang: “Kjetteri og vantro er forbrytelser, og i kristne land som for eksempel Italia og Spania der hele folket er katolikker og der den katolske religion utgjør en vesentlig del av landets lov, er dette straffbart som andre forbrytelser.” ... MHK 433.3

Hver kardinal, erkebiskop og biskop i den katolske kirke avlegger en troskapsed til paven, der disse ordene forekommer: “Kjettere, skismatikere og opprørere mot vår herre (paven) eller mot disse hans etterfølgere vil jeg gjøre mitt ytterste for å forfølge og motarbeide.”² MHK 433.4