Mot historiens klimaks

Farlige feller

Bibelen forteller at da Guds engler en gang stilte seg frem for Herren, kom også Satan.¹Han kom ikke for å bøye seg for himmelens hersker, men for å fremme sine egne onde planer mot de rettferdige. Derfor er han også til stede når mennesker samles til gudstjeneste. Selv om han ikke opptrer synlig, arbeider han flittig for å påvirke tankene hos dem som tilber. Som en dyktig hærfører legger han sine planer på forhånd. MHK 398.3

Når han ser at Herrens budbærer studerer Guds ord, legger han merke til det emne de skal fremholde. Han gjør da bruk av all sin list og skarpsindighet for å legge forholdene slik til rette at budskapet ikke når frem til dem han villeder nettopp på det punktet. De som trenger advarselen mest, blir opptatt med et eller annet som de må ta seg av, eller de blir på annen måte hindret i å høre nettopp det som for dem kunne bli en duft av liv til liv. MHK 398.4

Satan ser også hvor tynget Herrens tjenere er på grunn av det åndelige mørke som folk er i. Han hører de inntrengende bønnene om nåde og kraft fra Gud til å bryte likegyldighetens, lettsindighetens og sløvhetens tryllemakt. Med fornyet iver øver han så sine kunstgrep. Han frister folk til å gi etter for begjæret eller på annen måte tilfredsstille sine lyster. Slik lammer han sansene deres så de ikke hører det de mest av alt trenger. MHK 399.1

Satan er fullstendig klar over at alle som han kan forlede til å forsømme bønn og bibelstudium, vil falle for hans angrep. Derfor finner han på alle mulige ting som legger beslag på oppmerksomheten deres. Alltid er det noen som regner seg som gudfryktige, men som gjør det til sin religion å finne feil og villfarelse hos dem de er uenige med, i stedet for selv å søke etter sannhet. Slike mennesker er Satans beste medhjelpere. MHK 399.2

Mange er de som anklager sine trosfeller. De er alltid aktive når Gud virker og hans tjenere ærer ham. De forvrenger det som sannhetens talsmenn sier og gjør. De sier om Kristi mest alvorlige, ivrige og selvfornektende tjenere at de er ført vill og fører vill. De mistolker motivene bak enhver god og edel handling og insinuerer og vekker mistanke hos dem som er uerfarne. På enhver tenkelig måte prøver de å få det som er rent og rettferdig, til å virke urent og bedragersk. MHK 399.3

Men ingen behøver å bli villedet. Det er lett å se hvem de tilhører, hvilket eksempel de følger og hvem de arbeider for. “På fruktene skal dere kjenne dem.” De handler på samme vis som Satan, den ondskapsfulle intrigemakeren, “våre brødres anklager”.² MHK 399.4