Mot historiens klimaks

Da Bibelen var en forbudt bok

Ved tålmodig og utrettelig arbeid ble Den hellige skrift kopiert vers for vers og kapittel for kapittel. Det foregikk til tider fra fakkelskjær i mørke huler. Slik arbeidet de, og Guds åpenbarte vilje skinte som ekte gull. Bare de som var med i arbeidet, visste hvor mye sterkere og klarere det lyste på grunn av de prøver de måtte gjennomgå. Engler fra himmelen slo ring om disse Herrens trofaste tjenere. MHK 48.4

Satan hadde påvirket geistligheten til å begrave Guds ord under vranglære og overtro. Men på en forunderlig måte ble det bevart uforfalsket gjennom de mørke århundrer. Det bar ikke menneskers stempel, men Guds. Mennesker har vært utrettelige i sine forsøk på å tilsløre Skriftens enkle, likefremme mening og få den til å motsi seg selv. Men Guds ord rir stormene av lik arken på det opprørte havet. På samme måte som en gruve har rike gull- og sølvårer under overflaten, så man må arbeide seg ned i fjellet for å få tak i de verdifulle metallene, inneholder Bibelen sannhetsskatter som bare kommer frem i dagen når man søker oppriktig og ydmykt og under bønn. MHK 48.5

Gud har gjort Bibelen til en lærebok for alle mennesker til alle tider, både barn, unge og voksne. Han gav sitt ord til menneskene som en åpenbaring av seg selv. Hver sannhet som blir avdekket, er en ny åpenbaring av dens opphav. Bibelstudium er Guds middel til å bringe mennesker i nærmere kontakt med Skaperen og gi dem en klarere forståelse av hans vilje. Det er bindeleddet mellom Gud og mennesker. MHK 49.1

Valdenserne mente at gudsfrykt var opphavet til visdom. Likevel var de ikke blinde for betydningen av å komme i kontakt med omverdenen og lære om menneskene og deres daglige liv, og å utvikle åndsevnene og skjerpe forstanden. Noen av de unge ble sendt fra skolene oppe i fjellene til høyere læreanstalter i franske og italienske byer, hvor de fikk bedre anledning til å studere og forske enn hjemme i Alpene. De ble utsatt for fristelser, de ble vitne til umoral og kom i berøring med djevelens listige representanter som prøvde å påvirke dem med den mest lumske vranglære og de farligste villfarelser. Men oppdragelsen de hadde fått fra barnsben av, hadde forberedt dem på alt dette. MHK 49.2

De måtte ikke betro seg til noen av studiekameratene. Klærne deres var sydd slik at de kunne gjemme det kosteligste de eide - de uvurderlige bibelmanuskriptene. De bar med seg resultatet av måneders og års slit. Når det lot seg gjøre uten å vekke mistanke, sørget de for at noen av skriftene kom i hendene på slike som så ut til å være åpne for sannheten. Helt fra de var ganske små, var de blitt opplært med tanke på dette. De visste hva de hadde å gjøre, og handlet i troskap. Noen i disse læreanstaltene ble vunnet for den sanne tro, og ikke sjelden ble skolene gjennomsyret av den. Men selv om kirkens ledere undersøkte aldri så nøye, klarte de ikke å oppspore kilden til det angivelige kjetteriet. MHK 49.3