Mot historiens klimaks

261/362

En kamp på liv og død

Motsetningsforholdet mellom Kristi holdning og Satans holdning kom meget klart frem i den måten verden tok imot Jesus på. Når jødene forkastet ham, var det ikke så meget fordi han manglet jordisk rikdom, pomp og prakt. De så at han eide en kraft som mer enn oppveide disse ytre fortrinn. Men hans renhet og hellighet tente de ugudeliges hat. Hans uselviskhet og syndfrie gudsliv var en stadig irettesettelse av et stolt og vellystig folk. Det var dette som vakte fiendskap mot Guds Sønn. Satan og onde engler sluttet seg sammen med onde mennesker. Alle frafallets krefter allierte seg mot sannhetens talsmann. MHK 389.1

Kristi tilhengere møter det samme fiendskap som deres Herre. Alle som avskyr synden og i Guds kraft står imot fristelsen, vil uten tvil vekke vrede hos Satan og dem han har innflytelse over. Hat mot sannhetens rene prinsipper, og hån og forfølgelse mot dem som forkynner dem, vil fortsette så lenge det finnes synd og syndere. Kristi tilhengere og Satans tjenere kan ikke enes. Korset vekker ennå anstøt. “Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.”2 MHK 389.2

Under Satans ledelse arbeider hans redskaper hele tiden for å stadfeste hans myndighet og bygge opp hans rike i motsetning til Guds herredømme. Derfor prøver de å villede Kristi tilhengere og få dem til å oppgi troskapen mot Gud. For å oppnå dette mistolker og forvrenger de Skriften, som deres leder gjorde. MHK 389.3

Likesom Satan anklaget Gud, prøver hans redskaper å sverte hans folk. Den ånd som drev Kristus i døden, driver de ugudelige til å ødelegge hans etterfølgere. Alt dette er forutsagt i den første profetien: “Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt.” MHK 389.4

Satan mobiliserer alle sine styrker og setter alt han rår over inn i kampen. Hvorfor møter han ikke større motstand? Hvorfor er Kristi stridsmenn så søvnige og likegyldige? Fordi de har så liten virkelig kontakt med Kristus, og nesten fullstendig mangler hans Ånd. Synden er ikke så frastøtende og avskyelig for dem som den var for deres Herre. De møter den ikke med fast og besluttsom motstand, som Kristus gjorde. De skjønner ikke hvor heslig og grufull synden er, og de er blinde for djevelens natur og for hans makt. Fordi det hersker så stor uvitenhet om Satans makt og ondskap, og om omfanget av hans kamp mot Kristus og hans menighet, er det ingen større motstand mot ham og hans onde verk. MHK 389.5

Her blir mange villedet. De vet ikke at fienden er en mektig hærfører som kontrollerer de onde englenes tankeliv, og at han fører krig mot Kristus etter nøye gjennomtenkte planer og dyktige manøvrer for å hindre at mennesker blir frelst. Blant folk som kaller seg kristne, ja til og med slike som forkynner evangeliet, hører man sjelden tale om Satan, unntagen en tilfeldig bemerkning fra prekestolen. De overser bevisene på hans stadige aktivitet og fremgang. De enser ikke de mange advarsler om hans list, og tilsynelatende ignorerer de hans eksistens. MHK 390.1

Selv om folk ikke kjenner til de knep denne våkne fienden benytter, er han hele tiden i hælene på dem. Han trenger seg inn på hvert område i samfunnslivet. Han er på ferde overalt i byene våre, i menighetene, i lovgivende forsamlinger og i rettssalene. Han forvirrer, bedrar, forfører og ødelegger barn og voksne både fysisk og mentalt. Han splitter familier og egger til hat, rivalisering, strid, provokasjon og drap. Og kristenheten later til å mene at dette er noe som Gud anerkjenner, og at det derfor er nødt til å være slik. MHK 390.2