Mot historiens klimaks

255/362

Erkeengelens forræderi

Nå satte han hele sin enestående intelligens inn på å sikre seg velvilje hos de englene som hadde vært under hans ledelse. Selv det faktum at Kristus hadde advart og rådet ham, brukte han for å fremme sine egne svikefulle planer. Overfor dem som var spesielt knyttet til ham, hevdet han at han var urettferdig dømt, at hans status ikke ble respektert, og at hans frihet ville bli begrenset. Etter at han slik hadde forfalsket Kristi ord, kom han med utflukter og direkte løgn, idet han beskyldte Guds Sønn for å ville ydmyke ham overfor himmelens innbyggere. Han prøvde også å mistenkeliggjøre de englene som var lojale mot Gud. Alle som han ikke fikk over på sin side, beskyldte han for ikke å bry seg om de himmelske skapningers ve og vel. Han anklaget dem for å stå bak det bedraget han selv hadde fått i stand. MHK 382.3

For å begrunne anklagen om at Gud hadde behandlet ham urettferdig, forvrengte han Skaperens ord og handlinger. Han prøvde å forvirre englene ved å komme med spissfindige påstander om Guds hensikt. Alt som var enkelt og liketil, innhyllet han i mystikk, og ved list og bedrag skapte han tvil om Herrens tydelige utsagn. Hans stilling og status og nære tilknytning til Guddommen gav hans ord større vekt. Mange ble villedet og gikk sammen med ham i opprøret mot Gud og hans ledelse. MHK 382.4