Mot historiens klimaks

Kristus taler vår sak

Den gjerning Kristus utfører som menneskenes talsmann i helligdommen i himmelen, har like stor betydning for frelsesplanen som hans død på korset. Hans død var begynnelsen til den gjerning han etter oppstandelsen for opp til himmelen for å fullføre. I tro må vi gå gjennom forhenget, “dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss”.¹⁹ Der reflekteres lyset fra korset. Der kan vi få en klarere innsikt i frelsens hemmelighet. MHK 375.5

Menneskets frelse har kostet himmelen uendelig meget. Offeret svarer til de strengeste krav i Guds lov. Jesus har åpnet veien til Faderens trone, og på grunn av hans midlertjeneste kan alle som søker ham i tro, legge frem sine oppriktige ønsker for Gud. MHK 375.6

“Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet.”²⁰ Hvis de som skjuler og unnskylder sine feil, kunne se hvordan Satan gleder seg over dem, og hvordan han håner Kristus og englene for deres handlemåte, ville de ikke nøle med å bekjenne sine synder og avstå fra dem. MHK 376.1

Satan arbeider gjennom menneskers karaktermangler for å få kontroll over hele sinnet. Han vet at det vil lykkes dersom de ikke retter pådisse manglene. Derfor prøver han hele tiden å få Kristi etterfølgere til å tro den skjebnesvangre usannhet at det er umulig for dem å seire. Men i kraft av sårmerkene i hendene sine og sitt brutte legeme går Jesus i forbønn for dem, og han sier til alle som gjerne vil følge ham: “Min nåde er nok for deg.” “Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.”²¹ Ingen bør derfor mene at det ikke går an å rette på feilene. Gud vil gi tro og mulighet til å overvinne dem. MHK 376.2

Vi lever nå i tiden for den store soningsdagen. Mens øverstepresten i den gammeltestamentlige offertjenesten gjorde soning for Israel, måtte alle gå i seg selv, bekjenne sin synd og ydmyke seg for Herren, for at de ikke skulle bli utryddet. Slik må alle som gjerne vil at deres navn skal bli stående i livets bok, ydmyke seg for Gud i de få dagene som er tilbake av nådetiden, angre sin synd og vende om. MHK 376.3

Det må skje en dyp, oppriktig selvprøving. Den overfladiske, sorgløse holdning hos mange som kaller seg kristne, må bort. Alle som gjerne vil undertrykke de onde tilbøyelighetene som presser på, må kjempe hardt. Det må skje en personlig forberedelse. Vi blir ikke frelst gruppevis. Renhet og fromhet hos en person kan ikke oppveie manglene hos en annen. Selv om alle skal frem for Guds domstol, undersøker han den enkeltes sak grundig, som om dette var det eneste menneske på jorden. Alle må gjennom denne prøven, og de må bli funnet “uten flekk eller lyte eller noe slikt”. MHK 376.4

Alvorlige er de begivenheter som knytter seg til avslutningen av soningsverket. Mye står på spill. Domsprosessen i helligdommen i himmelen går mot slutten. Den har pågått i mange år. Snart - ingen vet hvor snart - vil den angå dem som lever. I Guds nærvær vil vårt liv bli undersøkt. Mer enn noen gang før gjelder det nå for hver enkelt å følge Frelserens oppfordring: “Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.” “Hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.”²² MHK 376.5

Når den rettslige forundersøkelse er slutt, vil alle menneskers skjebne være avgjort til liv eller død. Prøvetiden opphører kort tid før Jesu gjenkomst. Med tanke på den tiden uttaler Jesus i Åpenbaringsboken: “La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.”²³ MHK 376.6

De rettferdige og de gudløse lever fremdeles på jorden i sin dødelige tilstand. Menneskene er opptatt med å plante og bygge, spise og drikke, og aner ikke noe om den endelige og ugjenkallelige avgjørelsen som er truffet i helligdommen i himmelen. MHK 377.1

Da Noah hadde gått inn i arken før storflommen, lukket Gud ham inne og stengte de ugudelige ute. Menneskene, som ikke visste at dommen over dem hadde falt, fortsatte enda i sju dager sitt sorgløse liv i vellyst, og drev gjøn med advarslene om en forestående straffedom. “Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.”²⁴ Stille og ubemerket som en tyv om natten kommer det avgjørende øyeblikk som slår fast hvert eneste menneskes skjebne, da Guds nåde ikke lenger blir tilbudt syndige mennesker. MHK 377.2

“Våk da! ... Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende.” De som blir trette av å våke, og blir opptatt med verdslige ting, er virkelig i en farlig situasjon. Kanskje nettopp mens forretningsmannen er opptatt med å tjene penger, mens den fornøyelsessyke morer seg og den forfengelige pynter seg, uttaler hele jordens dommer: “Veid er du på vekten og funnet for lett.”²⁵ MHK 377.3