Mot historiens klimaks

Kristus - vår forsvarer

Når mennesker virkelig har angret sin synd og i tro tilegnet seg Kristi blod som deres sonoffer, blir det skrevet “tilgitt” ved navnet deres. De har tatt imot Kristi rettferdighet, og deres karakter er i samsvar med Guds lov. Derfor vil syndene deres bli strøket, og de får del i det evige liv. Herren sier ved profeten Jesaja: “Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld; dine synder kommer jeg ikke mer i hu.” Jesus sa: “Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler.” “Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.”¹³ MHK 370.6

Selv den dypeste interesse mange legger for dagen når det gjelder viktige rettsavgjørelser, blekner i sammenligning med det engasjement som preger de himmelske vesener når navnene i livets bok legges frem for all jordens dommer. Talsmannen ber om at alle som har seiret ved tro på hans blod, får tilgivelse for sine synder, at de må få Eden-hjemmet tilbake og bli kronet som hans medarvinger til det herrevelde de hadde før.¹⁴ MHK 372.1

Ved sine forsøk på å bedra og friste menneskeslekten hadde Satan regnet med å ødelegge Guds plan med å skape mennesket. Men nå ber Kristus om at denne planen må bli gjennomført, som om mennesket aldri hadde syndet. Han ber om at hans folk ikke bare må bli fullstendig tilgitt og rettferdiggjort, men få del i hans herlighet og en plass på hans trone. MHK 372.2

Mens Jesus går i forbønn for dem som har tatt imot hans nåde, anklager Satan dem for å være syndere. Den store bedrageren har forsøkt å få dem til å tvile. Han har forsøkt å svekke deres tillit til Gud, skille dem fra hans kjærlighet og få dem til å overtre hans lov. Nå peker han på deres livs rulleblad, deres karakterbrist, deres manglende Kristus-likhet som har vanæret deres Herre, og på alle syndene han har fristet dem til å begå. Derfor gjør han krav på dem som sine undersåtter. MHK 372.3

Jesus unnskylder ikke deres synder, men viser til deres anger og tro. Han krever tilgivelse for dem, idet han løfter de sårede hendene opp for Faderen og englene og sier: Jeg vet hvem de er. Jeg har tegnet dem i mine hender. “Offer for Gud er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.” Til ham som anklager hans folk, sier han: “Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden?” Kristus vil kle sine trofaste etterfølgere i sin egen rettferdighet, så han kan stille dem frem for sin Far som en menighet “uten flekk eller rynke eller noe slikt”. Deres navn er skrevet i livets bok, og det står om dem: “De skal følge med meg i hvite klær, for de er verdige til det.”¹⁵ MHK 372.4

Slik blir løftet i den nye pakt fullstendig oppfylt: “Jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.” “I de dager, når den tid kommer, lyder ordet fra Herren, skal de lete etter Israels skyld, men forgjeves, etter Judas synd, men den finnes ikke.” “Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære og landets frukt bli til stolthet og heder for dem som slapp unna i Israel. De som er blitt tilbake i Sion, og som er igjen i Jerusalem, de skal kalles hellige, alle som er skrevet opp til livet i Jerusalem.”¹⁶ MHK 372.5