Mot historiens klimaks

Den store regnskapsdagen

“Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.”¹ MHK 368.1

Slik fikk profeten Daniel se den store, høytidelige dagen da hele jordens dommer skulle vurdere menneskenes liv og karakter, og “gi enhver igjen etter det han har gjort”. Den gamle av dager er Gud selv. Salmisten sier: “Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.”² Han som er kilden til alt liv og opphavet til all lov, leder rettergangen. Og hellige engler, som teller “tusen på tusen” og “ti tusen, ja, titusener”, er rettsvitner. MHK 368.2

“Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.”³ Dette er ikke Kristi gjenkomst til jorden. Han kommer til den gamle av dager i himmelen for å ta imot herredømme og ære og et rike som vil bli hans når han slutter sin midlertjeneste. MHK 368.3

Det var dette komme, ikke hans gjenkomst til jorden, som skulle inntreffe i 1844 ved slutten av de 2 300 dagene. Fulgt av himmelens engler går vår store øversteprest inn i Det aller helligste, der han trer frem for Gud for å utføre den siste del av sin tjeneste for menneskene, da enhver får sin sak undersøkt, og Jesus går god for alle som nyter godt av hans forsoning. MHK 368.4

I den symbolske offertjenesten kunne bare de som hadde kommet frem for Gud med bekjennelse og anger, og som gjennom syndofferblodet hadde fått sine synder overført til helligdommen, nyte godt av tjenesten på soningsdagen. Slik er det også i den undersøkende domshandling på den endelige, store soningsdagen. Bare de som har hørt Herren til, får sin sak behandlet. Dommen over de ugudelige er en sak for seg, og skal foregå senere. Apostelen sier om dommen at “den skal begynne med Guds eget folk. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium”?⁴ MHK 368.5