Mot historiens klimaks

Sunn livsstil - et moralsk ansvar

Bibelsk helliggjørelse omfatter hele mennesket - ånd, sjel og legeme. Paulus hadde dette ønske for de troende i Tessalonika: “Må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer.” Til de kristne i Rom skrev han: “Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag.”¹⁸ MHK 364.2

I det gamle Israel undersøkte man omhyggelig hvert offerdyr. Dersom det ble oppdaget noen feil på dyret, ble det vraket, for Gud hadde påbudt at offerdyret skulle være “uten lyte”. På samme måte blir de troende pålagt å fremstille seg “som et levende og hellig offer som er til Guds behag”. Men da må de bevare sine evner og krefter i best mulig stand. MHK 364.3

Enhver handling som svekker de fysiske eller mentale krefter, reduserer evnen til å tjene Skaperen. Vil Gud nøye seg med noe mindre enn det beste vi kan yte? Kristus sa: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte.” De som virkelig elsker Gud helt og fullt, vil gjerne gi ham sin beste tjeneste, og hele tiden vil de prøve å bringe alle evner og krefter i samsvar med de lover som kan styrke deres muligheter til å gjøre hans vilje. De vil ikke gi etter for appetitt eller lidenskaper som svekker eller vanhelliger det offer som de byr sin himmelske Far. MHK 364.4

Peter skriver: “Sky alle sanselige lyster, som er i kamp mot sjelen.” Enhver syndig tilfredsstillelse bidrar til å sløve tankevirksomheten og svekke den mentale og åndelige fatteevne, så Guds ord eller hans Ånd bare gjør lite inntrykk. Paulus skriver til menigheten i Korint: “La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.” Sammen med Åndens frukt som er “kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet”, regner han også “selvbeherskelse”.¹⁹ MHK 364.5

Tross disse inspirerte utsagn er det mange kristendomsbekjennere som svekker sine krefter i jakten etter penger eller i tilbedelse av moten. Mange forringer sitt gudgitte menneskeverd ved fråtseri, drukkenskap og forbudt fornøyelse. I stedet for å tale imot slike onder, fremmer kirken dem altfor ofte ved å appellere til menneskenes appetitt, pengejakt og fornøyelsestrang for å skaffe de midler som kjærligheten til Kristus er for svak til å bringe frem. Hvis Jesus kom inn i de kristelige forsamlinger i vår tid, og så de fester og den vanhellige trafikken som foregår i kristendommens navn, ville han jage disse menneskene ut av Guds hus, slik som han drev pengevekslerne ut av templet. MHK 365.1

Apostelen Jakob sier at visdommen ovenfra er “først og fremst ren”. Tenk om han hadde møtt slike som nevner Jesu dyrebare navn med lepper og ånde som er forurenset av tobakk, som er helt gjennomtrengt av den motbydelige lukten, som forurenser luften og tvinger sine medmennesker til å puste inn giften! Hvis han var blitt kjent med denne skikken som i den grad er i strid med evangeliets renhet, ville han da ikke ha stemplet den som “jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk”? Tobakksslaver som gjør krav på å være helliggjorte, snakker om sitt himmelske håp. Men Guds ord sier klart at “noe urent skal ikke komme inn”.²⁰ MHK 365.2

“Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Guds Ånd som er i dere, og som dere har fått av Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!”²¹ MHK 365.3

Den som betrakter legemet som et tempel for Den Hellige Ånd, vil ikke bli slave av en skadelig vane. Hans evner og krefter tilhører Kristus som har kjøpt ham med sitt eget blod. Det han eier, tilhører Herren. Hvordan skulle han være skyldfri hvis han ødelegger det som er betrodd ham? MHK 365.4

Bekjennende kristne bruker hvert år store beløp på unyttige og skadelige nytelsesmidler, mens mennesker omkring dem går til grunne av mangel på livets ord. Gud blir bedratt for tiende og offergaver, mens de på lystens alter ofrer mer enn de gir for å hjelpe de fattige og fremme forkynnelsen av evangeliet. MHK 365.5

Hvis alle som bekjenner seg til å følge Kristus, virkelig var helliggjorte, ville de bringe pengene til Herrens skattkammer i stedet for å bruke dem til unødvendige og endog skadelige nytelsesmidler. På den måten ville de kristne være et eksempel på måtehold, selvfornektelse og offer. Da ville de være verdens lys. MHK 365.6

Verden har gitt seg over til nytelseslyst. “Sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom” har fått makten over de fleste. Men Kristi etterfølgere har et større kall. “Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent!”²² I lyset fra Guds ord har vi rett til å hevde at helliggjørelsen ikke er ekte, med mindre den får et menneske til fullstendig å forkaste verdens syndige vaner og nytelser. MHK 365.7