Mot historiens klimaks

233/362

Kjennetegn på sann vekkelse

Disse menneskene bar frukt som svarte til omvendelsen. De trodde og ble døpt og begynte å leve et nytt liv som nye skapninger i Kristus Jesus. De fulgte ikke lenger sine tidligere lyster, men i troen på Guds Sønn fulgte de i hans fotspor, gjenspeilte hans karakter og renset seg, likesom han er ren. MHK 355.3

Nå satte de pris på det de før avskydde, og avskydde det de før satte pris på. De som var stolte og hovmodige, ble milde og ydmyke. De forfengelige og overmodige ble alvorlige og stillferdige. De lettsindige ble gudfryktige, drankere ble edruelige og de lastefulle ble rene. Verdslig snobberi forsvant. De troende fulgte oppfordringen fra apostelen Peter: “La ikke ytre stas, frisyrer, gullkjeder og fine klær være det som pryder dere. Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.”1 MHK 355.4

Vekkelsene førte til ydmykhet og dyp selvransakelse. Et typisk trekk var den alvorlige og inntrengende appell til de uomvendte, og byrden for dem som var kjøpt med Kristi blod. De bad og kjempet med Gud for at mennesker skulle bli frelst. Resultatet av slike vekkelser var personer som ikke vek unna selv fornektelse og offer, men gledet seg fordi de ble aktet verdige til å lide vanære og utstå harde påkjenninger for Kristi skyld. MHK 356.1

Folk så hvordan det skjedde en forandring i liv og levnet hos dem som bekjente Jesu navn. Deres innflytelse gagnet omgivelsene. De samlet med Kristus og sådde i Ånden for å høste et evig liv. Om dem kunne det sies: “Sorgen drev dere til omvendelse. ... For når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død. Se hva det førte til at dere lot sorgen bli som Gud vil: iver, forsvar, harme og frykt, lengsel, alvor og vilje til å straffe. På alle måter har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.”2 MHK 356.2

Dette skjer når Guds Ånd får virke. Sann omvendelse vil forandre livet. Dersom synderen gir pant tilbake, erstatter det han har ranet til seg, bekjenner sine synder og elsker Gud og nesten, kan han være sikker på at han har fått fred med Gud. Slik virket vekkelsene i tidligere tider. Resultatene viste at Gud brukte dem som et middel til å frelse mennesker og til å øve en positiv innflytelse på samtiden. MHK 356.3