Mot historiens klimaks

Sannhetens vektere

Nå som i tidligere tider vil forkynnelsen av en sannhet som avslører tidens synder og villfarelser, vekke motstand. “For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.”⁹ Mange som innser at de ikke kan forsvare sitt standpunkt med Skriften, tviholder likevel på det. De angriper dem som gjør seg til talsmenn for en upopulær sannhet, og mistenkeliggjør deres karakter og motiver. Slik har det alltid vært. Elia ble beskyldt for å bringe ulykke over Israel, Jeremia ble anklaget for forræderi, og Paulus for å vanhellige templet. MHK 353.1

De som ville være tro mot sannheten, er alltid blitt stemplet som opprørere, kjettere eller skismatikere. Mange er vantro og vil ikke godta det troverdige profetordet, men aksepterer uten videre beskyldningene mot dem som våger å refse tidens fornemme synder. Denne holdningen blir mer og mer alminnelig. Bibelen sier rent ut at det vil komme en tid da landets lover i den grad vil komme i konflikt med Guds lov, at enhver som vil lyde alle Guds bud, risikerer å bli anklaget og straffet som forbrytere. MHK 353.2

Hva skal så sannhetens budbærer gjøre? Bør han si til seg selv at det er best ikke å forkynne sannheten, fordi det eneste den ofte utretter, er å få folk til å unngå eller motsette seg dens krav? Nei, han har like liten grunn til å holde Guds ord tilbake fordi det vekker motstand, som reformatorene i tidligere tider. MHK 353.3

Martyrers og andre fromme personers trosvitnesbyrd er skrevet til gagn for etterfølgende slekter. Disse levende eksempler på hellighet og rettskaffenhet er bevart for å sette mot i dem som nå blir kalt til å være vitner for Gud. De fikk nåde og sannhet, ikke bare for sin egen skyld, men for at kunnskapen om Gud gjennom dem skulle opplyse jorden. Har Gud gitt lys til sine tjenere i dette slektsledd? Da bør de la det skinne for verden. MHK 353.4

For lenge siden sa Herren til en av dem som talte på hans vegne: “Israels ætt vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg.” Likevel sa han: “Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke.” Til sine tjenere i vår tid sier han: “Rop av full hals og uten stans, løft din røst som en lur! Fortell mitt folk om deres ondskap, Jakobs ætt om deres synder.”¹⁰ MHK 353.5

Så langt mulighetene rekker, har enhver som mottar lys og sannhet, det samme alvorstunge ansvar som profeten i Israel, han som fikk dette påbud: “Du menneske, jeg har satt deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du gi dem en advarsel fra meg. Hvis jeg sier til en ugudelig mann: ‘Du skal sannelig dø’, og du ikke advarer ham mot det livet han fører, da skal han dø fordi han har syndet. Men deg vil jeg kreve til ansvar for hans død. Men advarer du ham mot hans gudløse liv for at han skal vende om, og han likevel ikke vender om, da skal han dø på grunn av sin synd. Men du har berget livet.”¹¹ MHK 353.6

Det som i stor grad hindrer folk i å ta imot sannheten og vitne om den, er det besvær og den vanære det medfører. Dette er det eneste argument mot sannheten som dens talsmenn aldri har kunnet gjendrive. Men dette skremmer ikke Kristi sanne etterfølgere. De venter ikke at sannheten skal bli populær. De vet hva som er deres plikt. Villig tar de korset opp, og sier likesom apostelen Paulus: “De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større.” I likhet med en av Guds menn i gammel tid akter de “Kristi vanære for en større rikdom en skattene i Egypt”.¹² MHK 354.1

De som i hjertet tjener verden, vil i sitt religiøse liv handle mer ut fra bekvemmelighetshensyn enn ut fra prinsipper, og det gjelder uansett trosbekjennelse. Vi bør velge det som er rett, fordi det er rett, og overlate resten til Gud. De store reformer i verden skyldes prinsippfaste personer med tro og vågemot. Det er slike personer som må føre reformarbeidet videre også i vår tid. MHK 354.2

Så sier Herren: “Hør på meg, dere som har kjennskap til rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd for menneskers hån, bli ikke skremt av deres spottende ord! De skal bli som møllspiste klær, lik ulltøy som er fortært av mott. Men min rettferd skal vare evig, min frelse fra slekt til slekt.”¹³ MHK 354.3