Mot historiens klimaks

4/362

Jerusalems skjebne - et speilbilde av verden

Jesus betraktet Jerusalem - et symbol på verden som er forherdet i vantro og opprør og som haster mot den gjengjeldende straffedom. Ulykkene som rammer den syndige menneskeslekten, lå tungt på ham og tvang frem dette bitre ropet. Han visste at menneskenes nød, tårer og blod var syndens verk. Han hadde ubeskrivelig medlidenhet med alle som led, og han lengtet etter å kunne hjelpe dem. Men ikke engang han kunne demme opp flommen av menneskelig ulykke. Bare få søkte hjelp der den var å finne. Han var villig til å dø for å frelse dem. Men ikke mange ville komme til ham for å få liv. MHK 12.4

Himmelens konge gråt! Den evige Guds Sønn var grepet av angst og tynget av sorg. Hele himmelen undret seg over det de så. Dette viser hvor forferdelig synden er, og hvor vanskelig det er endog for Den Allmektige å frelse de skyldige fra konsekvensen av å overtre hans lov. Jesus så fremover til den siste tid da verden skulle være involvert i et lignende bedrag som det som førte til Jerusalems ødeleggelse. MHK 12.5

Jødefolkets store synd var at det forkastet Kristus. Kristenhetens store synd ville være at den forkastet Guds lov som er grunnlaget for hans styresett i himmelen og på jorden. Folk skulle forkaste og tilsidesette Guds bud. Millioner av mennesker som er lenket i synd og er Satans slaver, dømt til den annen død, nekter å lytte til Guds ord den dagen Herren gjester sitt folk. For en fryktelig blindhet! Hvilket vanvidd! MHK 13.1