Mot historiens klimaks

Mellommannen i den nye pakt

Kristi gjerning som menneskenes talsmann er skildret i den vakre profetien hos Sakarja, der han omtaler ham som kalles “Spire”: “Han skal bygge Herrens tempel. Han skal vinne ære og makt. På sin trone skal han sitte og herske; ved hans trone skal det være en prest, og mellom dem skal det råde fred.”⁶ MHK 321.4

“Han skal bygge Herrens tempel.” Ved sitt offer og sin midlertjeneste er Kristus både menighetens grunnvoll og byggmester. Paulus omtaler ham som “hjørnesteinen”: “Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.”⁷ MHK 321.5

“Han skal vinne ære og makt.” Kristus har æren for at den falne menneskehet er blitt gjenløst. Gjennom alle evigheter skal de frelste synge: “Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, ... ham tilhører æren og makten i all evighet.”⁸ MHK 321.6

“På sin trone skal han sitte og herske; ved hans trone skal det være en prest.” Ikke “på sin trone i herlighet”, for herlighetens rike er ennå ikke opprettet. Først når hans gjerning som mellommann er slutt, vil Gud “gi ham hans far Davids trone”, og “det skal ikke være ende på hans kongedømme”. MHK 322.1

Som prest har Kristus satt seg hos sin Far på hans trone. Sammen med den evige Gud som har livet i seg selv, sitter han som tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter, og som er prøvd på samme måte som vi, men uten synd, for å kunne hjelpe dem som blir fristet. “Om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen.”⁹ Hans forbønn skjer i kraft av et gjennomboret legeme og et plettfritt liv. De lemlestede hendene, siden som ble gjennomboret, og de maltrakterte føttene, går i forbønn for falne mennesker som ble løskjøpt for en så umåtelig pris. MHK 322.2

“Og mellom dem skal det råde fred.” Faderens kjærlighet er ikke i mindre grad grunnlaget til frelse for den fortapte menneskeslekten enn Sønnens. Før Jesus forlot disiplene, sa han: “Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere.” “Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv.” I tjenesten i helligdommen i himmelen “skal det råde fred” mellom dem begge. “Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”¹⁰ MHK 322.3