Mot historiens klimaks

Helligdomssymbolikken klarlagt

Gud hadde ledet sitt folk i den store adventvekkelsen, og hans makt og storhet hadde preget arbeidet. Han ville ikke at bevegelsen skulle ende opp i mørke og skuffelse og bli stemplet som falskt svermeri. Hans ord skulle ikke bli gjenstand for tvil og uvisshet. MHK 317.3

Mange oppgav de konklusjonene de hadde kommet frem til når det gjaldt de profetiske tidsperiodene, og tok avstand fra den bevegelsen som hadde sitt utgangspunkt i disse. Andre ville ikke oppgi trospunkter og erfaringer som hadde støtte i Bibelen og Guds Ånds utsagn. De mente at de hadde fulgt sunne tolkningsprinsipper når de studerte profetiene, og at de pliktet å holde fast på de sannheter de alt hadde funnet. De fortsatte å følge samme fremgangsmåte i sin bibelgransking. Under alvorlig bønn overveide de på nytt det standpunkt de hadde kommet frem til, og studerte Skriften for å finne hvor feilen lå. Da de ikke kunne oppdage noen feil i utregningen av de profetiske tidsperiodene, gav de seg til å undersøke spørsmålet om helligdommen enda mer inngående. MHK 317.4

De fant at det i Bibelen ikke var støtte for den gjengse oppfatning at helligdommen var identisk med jorden. Derimot fikk de en fullstendig forklaring på helligdommen, dens egenart, hvor den fantes og hva som foregikk der. I Hebreerbrevet sies det: “Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet.”¹ MHK 317.5