Mot historiens klimaks

Timen da Gud skal holde dom

Bibelteksten som fremfor alle andre hadde vært basis og det faste holdepunktet i adventforkynnelsen, var Dan 8,14: “Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett,” eller renses. Dette var velkjente ord for alle som trodde på Jesu snare gjenkomst. Fra tusener av lepper hadde denne profetien lydt som et troens feltrop. Alle forstod at deres lyseste forventninger og største forhåpninger hang sammen med de begivenhetene som var forutsagt der. MHK 316.1

Det var slått fast at disse profetiske dagene måtte ende utpå høsten 1844. I likhet med kristenheten for øvrig mente de adventtroende at jorden eller en del av den måtte være helligdommen. De trodde at rensingen av helligdommen betydde at jorden skulle bli renset med ild på den ytterste dag, og at det skulle skje samtidig med Jesu gjenkomst. Derfor gikk de ut fra at Kristus ville komme tilbake i 1844. MHK 316.2

Men tiden gikk uten at Herren kom. De troende visste at Guds ord ikke kunne slå feil. Altså måtte de ha mistolket profetien. Men hvor lå feilen? Mange godtok uten videre den lettvinte løsning at de to tusen tre hundre dagene ikke endte i 1844. Den eneste grunnen de kunne gi for et slikt standpunkt, var at Kristus ikke kom på den tiden de hadde ventet. De hevdet at dersom de profetiske dagene hadde endt i 1844, ville Kristus ha kommet for å rense helligdommen ved å rense jorden med ild. Når han ikke kom, kunne tidsperioden ikke ha utløpt. MHK 316.3