Mot historiens klimaks

Mennesketanken er begrenset

“Kan du lodde dybdene i Gud eller finne noen grense for Den Allmektiges storhet?” “For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.” “For jeg er Gud, og ingen annen; jeg er Gud, det er ingen som jeg. Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt.”¹ MHK 268.4

Ikke engang profetene som på en særlig måte ble ledet av Ånden, forstod fullt ut betydningen av synene de fikk. Det skulle bli åpenbart etter hvert som tiden gikk, og etter som Guds folk behøvde den undervisning de inneholdt. MHK 268.5

Om frelsen som var kommet frem i lyset ved evangeliet, skriver Peter: “Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbaret for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere.”² MHK 269.1

Selv om profetene ikke fullt ut forstod det de fikk se, var de likevel ivrige etter å få alt det lys som Gud fant å kunne gi. De gransket og prøvde å finne ut “hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til”. Det var viktig undervisning for Guds folk i den kristne tidsalder, for det var for deres skyld disse profetiene ble gitt til hans tjenere. “Det ble da åpenbaret for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere.” De “grunnet på og utforsket” budskaper som gjaldt slekter som enda ikke var født. MHK 269.2

Legg merke til kontrasten mellom deres hellige iver og den sløve likegyldighet som de privilegerte i senere tider behandlet denne himmelske gaven med. Dette er en kraftig irettesettelse av den makelighet og verdslige likegyldighet som slår seg til ro med påstanden om at vi ikke kan forstå profetiene. MHK 269.3