Mot historiens klimaks

En viktig oppdagelse

Da Miller i sin tid begynte å studere Bibelen for å bevise at den var en åpenbaring fra Gud, drømte han ikke om at han skulle komme til en slik konklusjon, og han fant den nærmest utrolig. Men de bibelske bevisene var altfor klare og sterke til at han kunne overse dem. I to år hadde han studert Bibelen da han i 1818 ble overbevist om at Kristus ville komme igjen om ca. tjuefem år og hente sitt folk. Om dette skriver han: MHK 258.5

“Jeg behøver ikke fortelle om den gleden jeg opplevde over slike herlige fremtidsutsikter, eller om den sterke lengsel jeg følte etter å få del i de frelstes gleder. Bibelen ble som en ny bok for meg. Den skapte høytid i mitt sinn. Alt som var dunkelt, mystisk og uklart, forsvant i det klare lyset som nå strålte ut fra de hellige sidene. Alt ble tydelig og klart for meg. Alle selvmotsigelser og urimeligheter som jeg før hadde funnet, var borte. Selv om det enda var mange ting jeg ikke forstod, gav Bibelen så mye lys til mitt formørkede sinn at det var en dyptfølt glede å studere den, noe jeg aldri hadde trodd var mulig. Da jeg ble klar over at slike overveldende begivenheter var forutsagt i Bibelen, og at de skulle gå i oppfyllelse om kort tid, ble det et ytterst alvorlig spørsmål for meg hva jeg pliktet å gjøre for verden når jeg selv var blitt så sterkt berørt av disse kjensgjerningene.”¹⁸ MHK 258.6

Miller kunne ikke fri seg fra tanken om at det var hans plikt å la andre få del i det lyset han selv hadde fått. Han ventet motstand fra de gudløse, men han var sikker på at alle kristne ville glede seg i håpet om snart å få møte Frelseren som de sa at de ventet på. Det eneste han fryktet, var at mange i sin store glede over utfrielsen de snart skulle oppleve, ville ta imot budskapet uten å undersøke i Bibelen om det var sant. MHK 259.1

Av frykt for at han kanskje hadde tatt feil, og derfor kunne villede andre, nølte han med å forkynne det. Dette gjorde at han på ny tok for seg det materiale som lå til grunn for de konklusjonene han hadde kommet til, og han vurderte nøye ethvert problem som dukket opp. Men i lyset av Guds ord forsvant alle innvendinger som dugg for solen. Etter fem års intense studier var han overbevist om at slutningene var korrekte. MHK 259.2