Mot historiens klimaks

Krig mot Guds ord

“Men når de har fullført sitt vitnesbyrd. ...” I 1798 endte perioden da de to vitner skulle profetere, kledd i sørgetøy. Da de holdt på å avslutte sin virksomhet, skulle den makt som omtales som “dyret som stiger opp fra avgrunnen”, føre krig mot dem. I mange land i Europa hadde de maktene som kontrollerte kirke og stat, i århundrer vært dominert av den onde ved hjelp av pavedømmet. Her ser vi en ny åpenbaring av Satans makt. MHK 212.2

Under påskudd av å akte Bibelen høyt hadde romerkirken holdt den skjult i et ukjent språk og dermed gjort den utilgjengelig for folk. Mens pavedømmet regjerte, profeterte de to vitner “kledd i sørgetøy”. Men en annen makt - dyret fra avgrunnen - skulle stå frem og føre en åpenlys krig mot Guds ord. MHK 212.3

“Den store byen”, der disse vitnene ble drept på gatene, og der likene ligger, er “åndelig talt” Egypt. Av alle nasjoner som omtales i bibelhistorien, gikk Egypt lengst i å benekte Guds eksistens og sette seg opp mot ham. Aldri har noen hersker dristet seg til et mer åpent og egenmektig opprør mot himmelens myndighet enn kongen av Egypt. Da Moses kom med budskapet fra Herren, svarte farao stolt: “Hvem er Herren... siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke Herren og vil ikke la Israel fare.”⁶ Dette er ateisme. Den nasjonen som Egypt var et symbol på, skulle på lignende måte avvise Guds krav og vise den samme vantro og tross. MHK 212.4

“Den store byen” blir også åndelig talt sammenlignet med Sodoma. Fordervelsen i Sodoma, som var et resultat av brudd på Guds lov, viste seg særlig i form av usedelighet. Denne synden skulle også være et fremherskende trekk hos den nasjonen som svarer til beskrivelsen i bibelteksten. MHK 213.1