Mot historiens klimaks

133/362

Metodistene forfulgt

Det var en ulendt vei Guds tjenere måtte gå. Lærde og innflytelsesrike personer motarbeidet dem. Etter en tid viste mange prester en fiendtlig holdning, og kirkedørene ble stengt for den rene tro og for dem som forkynte den. Når prestene nektet dem adgang til prekestolen, kom mørkets, uvitenhetens og ugudelighetens krefter i virksomhet. Gang pågang unngikk John Wesley døden ved et Guds mirakel. Da pøbelen en gang ble egget opp mot ham, og det ikke syntes å være noen utvei, kom en engel i menneskeskikkeise bort til ham. Pøbelen vek unna, og Kristi tjener unnslapp til et sikkert sted. MHK 203.2

Wesley fortalte hvordan han en gang ble befridd fra en flokk rasende mennesker: “Mange prøvde å dytte meg overende mens vi gikk på en glatt sti nedover mot byen. De regnet nok med at hvis jeg først lå på jorden, ville jeg neppe komme på bena igjen. Men jeg hverken snublet eller gled en eneste gang og var snart ute av hendene deres. ... MHK 203.3

Mange prøvde å gripe fatt i kraven eller klærne mine for å tvinge meg overende, men de fikk ikke ordentlig tak. En av dem fikk tak i den ene siden av frakken og rev den av. Den andre delen hvor det lå en pengeseddel i lommen, ble bare delvis revet av. ... MHK 204.1

En kraftkar som gikk like bak meg, slo etter meg flere ganger med en eikestokk. Hadde han truffet meg i nakken, ville han ha sluppet å bekymre seg mer om meg. Men hver gang bommet han, uten at jeg vet hvordan det gikk til, for jeg kunne hverken flytte meg til høyre eller venstre. ... En annen trengte seg gjennom mengden og løftet armen for å slå. Men plutselig senket han den og bare strøk meg over hodet mens han sa: ‘For et mykt hår han har!’ ... MHK 204.2

De første som vendte om, var byens helter, de som alltid var ledere for pøbelhopen. En av dem var proffbokser og opptrådte ved boksekonkurranser i fornøyelsesparker . ... MHK 204.3

Mildt og vennlig forbereder Gud oss til å gjøre hans vilje. For to år siden ble skulderen min streifet av en murstein. Året etter fikk jeg en stein mellom øynene. Forrige måned var det en som slo til meg. Det samme skjedde nå i kveld, både før vi kom inn i byen og etter at vi var dratt ut. Men det var ikke noe å bry seg om, for selv om det ene slaget var ganske hardt og traff meg i brystet, og det andre traff meg på munnen så blodet rant, gjorde det ikke mer vondt enn om de hadde rørt meg med et strå.”12 MHK 204.4

I begynnelsen måtte metodistene, både legfolk og predikanter, tåle hån og forfølgelse både fra statskirkens medlemmer og fra ikke-kristne som ble egget opp ved falsk informasjon. De ble stilt for retten, men det var bare proforma, for rettferd forekom sjelden ved domstolene på den tiden. MHK 204.5

Ofte ble de utsatt for vold fra folk som var etter dem. Pøbelen gikk fra hus til hus, ødela eiendom og innbo, plyndret etter som de fant for godt og opptrådte brutalt mot folk av begge kjønn i alle aldrer. I noen tilfeller ble det slått opp plakater med oppfordring til dem som ønsket å være med på å knuse vinduer hos metodistene og plyndre hjemmene deres, om å møte frem på nærmere angitt sted. MHK 204.6

Disse åpenbare brudd både på Guds og menneskers lover fikk passere upåtalt. Det ble gjennomført en systematisk forfølgelse mot en gruppe mennesker som hadde den ene feilen at de prøvde å lede syndere fra fordervelse til hellighet. MHK 204.7

John Wesley sa om det som han selv og trosfellene hans ble beskyldt for: “Noen påstår at disse menneskene har en falsk, feilaktig og svermerisk lære, at den er ny og tidligere ukjent, at det er kvekerisme, fanatisme og katolisisme. Alle disse påstander er allerede rykket opp med rot, for det er klart påvist at hvert eneste punkt er Skriftens tydelige lære, slik den tolkes av vår egen kirke. Derfor kan den hverken være falsk eller uriktig, forutsatt at Skriften er sann. MHK 204.8

Andre sier at læren er for streng, at veien til himmelen blir for trang. Dette er i grunnen den virkelige innvending og var en gang nesten den eneste. Den ligger skjult bak tusen andre innvendinger som trer frem under forskjellige former. Men gjør de veien til himmelen trangere enn vår Herre og hans apostler gjorde? Er deres lære strengere enn Bibelens? Se bare på noen få tydelige skriftord: ‘Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din makt. ’ ‘Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. ’ ‘Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære! ’ MHK 205.1

Hvis deres lære er strengere enn dette, er det grunn til å irettesette dem. Men dere vet med dere selv at det ikke er slik. Hvem kan være mindre streng uten å forfalske Guds ord? Kan noen forvalte Guds hemmeligheter med troskap dersom de forandrer noe av det hellige som er betrodd dem? De kan ikke fjerne eller avsvekke noe. De er nødt til å si til alle mennesker: ‘Vi kan ikke endre Bibelen etter deres smak. Dere må enten ta den som den er, eller gå evig fortapt. ’ MHK 205.2

Her er den virkelige årsaken til at folk klager over ‘disse menneskenes manglende godgjørenhet ’. Mangler de godgjørenhet? På hvilken måte? Gir de ikke mat til de sultne og klær til de nakne? De svarer at dette ikke er problemet, at det ikke er noe å utsette på dem i så måte, men de er så ubarmhjertige i sin dom. De mener at ingen andre enn deres likesinnede kan bli frelst.”13 MHK 205.3