Mot historiens klimaks

123/362

Danmarks reformator

Hans Tausen (1494-1561), “Danmarks reformator”, var bondesønn. Tidlig viste han tegn på stor begavelse. Han lengtet etter å få en utdanning, men foreldrenes kår gjorde det umulig, og han gikk i kloster. Hans rene liv og hans troskap og flid gjorde at han ble godt likt av sine overordnede. Han hadde evner som tydet på at han i fremtiden kunne yte kirken verdifull tjeneste. Det ble bestemt at han skulle få utdanning ved et av de tyske eller nederlandske universiteter. Han fikk selv velge utdanningssted, bare med det ene forbehold at han måtte holde seg unna Wittenberg. Kirkens stipendiat skulle ikke bli utsatt for giftig vranglære, mente klosterbrødrene. MHK 188.1

Tausen drog til Køln, som også den gangen var en høyborg for katolisismen. Her fikk han snart avsky for skolastikernes mystisisme. På denne tiden kom han i kontakt med Luthers skrifter. Han leste dem med forundring og glede og ønsket inderlig å kunne få følge hans forelesninger. Men da risikerte han å fornærme klosterprioren og miste støtten fra ham. Likevel brukte han ikke lang tid på å bestemme seg, og snart var han immatrikulert ved universitetet i Wittenberg. MHK 188.2

Da Tausen kom tilbake til Danmark, oppsøkte han sitt gamle kloster. Ennå var det ingen som mistenkte ham for å være lutheraner. Han røpet ikke sin hemmelighet, men uten å vekke fordom hos sine klosterbrødre prøvde han å lede dem til en renere tro og et helligere liv. Han leste og forklarte Bibelen for dem, og til sist forkynte han Kristus som synderes rettferdighet og eneste frelseshåp. Prioren ble svært opprørt, for han hadde hatt store forhåpninger om at Tausen skulle bli en ivrig forkjemper for romerkirken. Han ble straks flyttet fra sitt eget kloster til et annet og sperret inne i en celle under streng overvåkning. MHK 188.3

Til stor forferdelse for hans nye foresatte erklærte snart flere av munkene at de hadde gått over til protestantismen. Gjennom gitteret i cellen hadde Tausen undervist sine klosterbrødre om evangeliet. Hvis disse danske kirkefedre hadde vært bedre orientert om hvordan kirken behandlet kjetteri, ville stemmen hans aldri mer blitt hørt. Men i stedet for å lukke ham inne i et underjordisk fangehull, sendte de ham bort fra klosteret. Nå stod de maktesløse. En kongelig resolusjon som nettopp var trådt i kraft, gav beskyttelse til dem som forkynte den nye læren. Tausen begynte nå å tale offentlig. Kirkene ble åpnet for ham, og folk strømmet til. Også andre forkynte Guds ord. Det nye testamente, som ble oversatt til dansk, fikk stor utbredelse. De anstrengelser som kirkens menn gjorde for å stanse arbeidet, bidrog bare til å fremskynde det. I løpet av kort tid tok Danmark offisielt standpunkt for reformasjonen. MHK 188.4